Tråden for dumme spørsmål.

[Mc.]

Sjekka nettopp effektiviteten i det siste brygget mitt, som var en tsjekkisk pils med over 70% av Weyermanns gulvmalta bøhmiske - og jeg fikk smått vanvitige 87% meskeeffektivitet. Det er med batch sparging, og jeg veit ikke helt om jeg skal tru på tallet, men jeg har fått en sånn effektivitet med to andre brygg, også, i det siste, i brygg der jeg har brukt en god del av dette maltet. Det er i hvert fall ikke noe i veien med det.

Merkelig at jeg får så dårlig effektivitet da. Jeg knuser på 1.2 mm. Det bruker å gå fint. Hveten knuses på mindre. Synes malten blir godt knust så jeg har egentlig ikke lyst til å justere til mindre åpning.

 

[Finn Berger]

Merkelig at jeg får så dårlig effektivitet da. Jeg knuser på 1.2 mm. Det bruker å gå fint. Hveten knuses på mindre. Synes malten blir godt knust så jeg har egentlig ikke lyst til å justere til mindre åpning.

Jeg har mølla stil på 1 mm nå, og lar den spinne veldig fort, så jeg får ganske fin knus. Men 1,2 skulle funke bra, og i alle fall ikke gi dårlig effektivitet.

87% var ekstremt, og jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor jeg har havna så høyt på disse bryggene. Det jeg forventa, var mine normale 80-82%

 

[Ekuanot]

Hvordan finner man effektiviteten?

 

[Finn Berger]

Hvordan finner man effektiviteten?

Med en kalkulator. Jeg bruker Brewersfriend sin: https://www.brewersfriend.com/brewhouse-efficiency/

Det er flere typer effektivitet. De er godt forklart under kalkulatoren, men den som det er vanlig å referere til, er meskeeffektiviteten, på engelsk pre-boil efficiency.

Det er veldig nyttig å kjenne effektiviteten din, siden du ikke kan få kalkulert hvor mye malt du skal bruke for å få en gitt mengde vørter med en gitt OG uten at du kjenner den.

Kjøper du et sett, er oppskrifta satt sammen med en bestemt effektivitet som forutsetning, og hvis din effektivitet avviker fra den, vil du enten få et sterkere eller svakere øl enn oppskrifta til settet sier du vil få. Kjenner du effektiviteten din, kan du beregne avviket, og kompensere gjennom å bruke mer eller mindre vann, slik at du får enten mer eller mindre øl enn oppskrifta sier, men med den riktige OG'en.

Bruk denne kalkulatoren til å beregne oppskrifta når du kjenner effektiviteten din: https://www.brewersfriend.com/allgrain-ogfg/

Væroppmerksom på at effektiviteten synker med 2-3 prosentpoeng for ca. hvert femte poeng du øker OG med. Du utnytter altså maltet mindre effektivt når du brygger sterke øl enn når du brygger svakere.

 

[Ekuanot]

Med en kalkulator. Jeg bruker Brewersfriend sin: https://www.brewersfriend.com/brewhouse-efficiency/

Det er flere typer effektivitet. De er godt forklart under kalkulatoren, men den som det er vanlig å referere til, er meskeeffektiviteten, på engelsk pre-boil efficiency.

Det er veldig nyttig å kjenne effektiviteten din, siden du ikke kan få kalkulert hvor mye malt du skal bruke for å få en gitt mengde vørter med en gitt OG uten at du kjenner den.

Okey, skjønner, jeg bruker brewfather og der ser jeg det står mash effecency 75% og da om jeg får forventet OG så stemmer det?
Den sier også noe om hvor mye vann jeg skal bruke, hvordan regnes det, er vel noe jeg må erfare eller kan det variere i forhold til type malt jeg bruker?

 

[PetterL]

Weyerman bohemian pilsnermalt.
Noen som erfaring med det?
Kjøpte en sekk på brewshop.
Har opplevd flere batcher med elendig effektivitet. 60% brygghus effektivitet er vel ikke noe å rope hurra for.
Ligger vanligvis på over 70 %.
Har jeg kjøpt katta i sekken mon tro?
Vanligvis så bruker jeg 5.1 kg basemalt og 300-400 gram acid/chitmalt.
Dette gir en OG på 1051 ca. 21-22 liter til gjæring. Etter at jeg har begynt med Bamberg maltet så havner OG på rundt 1045.
Mesker rundt 64-65 grader.
Bruker en Bratberg maskin til 22 liters batcher. Denne gir vanligvis en effektivitet på over 70 %.
Prøver å skylle så sakte det går ann ved å løfte maltrøret så lite så mulig om gangen mens jeg tilsetter skyllevann slik at vannspeilet ligger over maltet.
Skal brygge en Helles til helgen og har kun Weyermann malt.Kjenner det irriterer meg at jeg må legge inn 60% effektivitet i Beersmith.

Kan problemet være at dette maltet trenger litt høyere temp for å få god gelatinisering og meskeeffektivitet?

@Finn Berger, kjører du et steg på 72C med samme malt når du får såpass mye bedre effektivitet?

 

[Finn Berger]

Okey, skjønner, jeg bruker brewfather og der ser jeg det står mash effecency 75% og da om jeg får forventet OG så stemmer det?
Den sier også noe om hvor mye vann jeg skal bruke, hvordan regnes det, er vel noe jeg må erfare eller kan det variere i forhold til type malt jeg bruker?

Du må finne ut hvor mye væske som blir borte på veien fram til du har den ferdige vørteren tappet opp i gjæringskaret. Du må bl.a. regne med et visst tap i form av væske som blir absorbert av maltet. Det er vanlig regne at det er en liter pr. kilo malt.

Det med at det står 75% skjønner jeg ingenting av. Du må legge inn den effektiviteten du får i ditt system for at det skal gi mening å bruke en kalkulator. Men hvis et sett forutsetter en effektivitet på 75% - og det trur jeg er vanlig - og du får nøyaktig den mengden vørter settet er laget for å gi, og du får den OG'en som det forutsetter, da har du nok en effektivitet omkring 75%.

 

[Finn Berger]

Kan problemet være at dette maltet trenger litt høyere temp for å få god gelatinisering og meskeeffektivitet?

@Finn Berger, kjører du et steg på 72C med samme malt når du får såpass mye bedre effektivitet?

Jeg kjører så å si alltid det steget - og aldri utmesk.

 

[Ekuanot]

Du må finne ut hvor mye væske som blir borte på veien fram til du har den ferdige vørteren tappet opp i gjæringskaret. Du må bl.a. regne med et visst tap i form av væske som blir absorbert av maltet. Det er vanlig regne at det er en liter pr. kilo malt.

Det med at det står 75% skjønner jeg ingenting av. Du må legge inn den effektiviteten du får i ditt system for at det skal gi mening å bruke en kalkulator. Men hvis et sett forutsetter en effektivitet på 75% - og det trur jeg er vanlig - og du får nøyaktig den mengden vørter settet er laget for å gi, og du får den OG'en som det forutsetter, da har du nok en effektivitet omkring 75%.

Ser nå at det ligger i oppskriftene som jeg importerer, jeg kan endre % for effektivitet, men tror det stemmer.
Det var en nyttig veiledning ifht vann, sist gang ble det altfor mye , men skal begynne å tenke selv

 

[Ekuanot]

Er det mulig eller fornuftig å bruke 2 typer gjær i samme dunk, er der noen eksempler som kan forsvare det ?

 

[Ravneklo]

Er det mulig eller fornuftig å bruke 2 typer gjær i samme dunk, er der noen eksempler som kan forsvare det ?

En lørdag jeg var innom Ølbrygging.no brygget de akkurat det; En IPA som skulle gjæres med to forskjellige gjær... og nå selger de det som sett:

Ølbrygging AS -Gjør det selv!

Hos oss vil du finne kunnskapen og utstyret til å kunne lage ekte hjemmelaget øl, cider, vin, pizza, BBQ og mye mer!

www.olbrygging.no

Jeg har selv hverken prøvd eller smakt dette..

 

[Finn Berger]

Ser nå at det ligger i oppskriftene som jeg importerer, jeg kan endre % for effektivitet, men tror det stemmer.
Det var en nyttig veiledning ifht vann, sist gang ble det altfor mye , men skal begynne å tenke selv

Jeg kan jo hjelpe deg litt på vei.
Hvis du starter med det volumet du vil ha på fat eller flaske til slutt - la oss si du skal fylle et fat på 19 liter - kan det se slik ut:
Ferdig opptappet øl = 19 liter
Bunnfall i gjæringskaret = 1 liter
Bunnfall i kjelen etter kok = 4 liter
Fordamping under kok = 4 liter pr. time
Absorbert av maltet = 1 liter pr. kilo
Tap til dødrom i meskekar. Bruker du maskin, eller brygger klassisk BIAB, får du ikke noe her. Jeg mesker i egen kjele, og regner med at det går tapt 1,5 liter her i tillegg til det maltet har absorbert.

Tallene her er hva jeg legger inn. Hadde jeg brukt fire kilo malt i eksemplet over, ville jeg fått totalt 33,5 liter. Men du må sjølsagt justere tallene til ditt system og din praksis. F.eks. kan det hende du tar med alt i kjelen over i gjæringskaret - mange gjør det - og da blir det jo ikke noe tap der. Men til gjengjeld vil du få mer bunnfall i gjæringskaret.

Du kan blande gjærtyper, ja. Du skal bare vite hvorfor du gjør det.

 

[Eirik KG]

Egentlig er jeg ikke ute etter å hevde noen meninger. Bedømming forutsetter kriterier, hvis ikke blir det totalt meningsløst. Og kriterier for å avgjøre hvilket øl som er "best" har jeg vondt for å se hvordan skulle se ut. Hva som er en feil/usmak er jo i en del tlfeller umulig å si uten å referere til en øltypedefinisjon, og jeg trur - uten å vite noe særlig om vin (jeg er ikke så glad i vin) - at øl er mye vanskeligere enn vin på den måten. Så nei; jeg ser ikke for meg at vi trenger noen revolusjon på området. Samtidig liker jeg "best in show"-varianten så lenge den foregår i liten skala. Jeg må innrømme at jeg får lite ut av mega-variantene med flere hundre øl.

Smaker og smaking er et fascinerende emne. Det er så vidt jeg forstår gjort mye forskning på måten vi oppfatter smaker i de siste åra, og mye ny viten er produsert. Randy Mosher er vel den av de amerikanske guruene som er mest oppdatert på dette, og han er vel verdt å høre på når han dukker opp i podcaster. Og så synes jeg Marshall Schott og de andre bryggosofene har kommet med mye interessant som gir grunn til å sette spørsmålstegn ved mye rundt temaet bedømming.

Ja, litt av grunnen til at jeg sletta det lange svaret var at det inneholdt meninger (der jeg som nevnt er enig med dere begge), så jeg ønsket heller å holde meg til det som er praksis

Har lest smakeboka til Randy Mosher, og han har definitivt strukturert dette med ølsmaking på en god måte. Og da mener jeg virkelig alt som har med smaking av øl å gjøre. Fra biologien bak smak, ingredienser, litt om bryggeprosessen (lurer på hvor mange forskjellige tolkninger av bryggeprosessen jeg har lest de siste årene), hvordan man skal oppbevare øl, servere øl, hvordan man skal smake på øl, hva man skal tenke på, hvordan man kan parre øl med mat. Siden han har noen avsnitt om vasking av glass, manglet det bare litt om hvordan man går på do, så hadde han tatt med seg hele økosystemet til øl, fra jordet til havet.

 

[Mc.]

Kan problemet være at dette maltet trenger litt høyere temp for å få god gelatinisering og meskeeffektivitet?

@Finn Berger, kjører du et steg på 72C med samme malt når du får såpass mye bedre effektivitet?

Kjører også et steg på 72 grader før skylling.

 

[Sarge]

Bedømming forutsetter kriterier, hvis ikke blir det totalt meningsløst. Og kriterier for å avgjøre hvilket øl som er "best" har jeg vondt for å se hvordan skulle se ut.

Jeg leser dette som at bedømming krever kriterier i form av skrevne regler. Det er jo, med all respekt å melde, bare tøys. Som mennesker bedømmer vi smaksinntrykk hele livet, hver eneste dag, og vi bruker ikke spesielle kriterier for dette. Det er en innebygget mekanisme som ikke bare forteller oss hva som er godt, men også hva som kan være farlig osv. Selv noe så viktig som Stortingsvalg (som er en konkurranse mellom politiske partier) har svært få kriterier ut over at man er i stand til å finne et stemmelokale og putte en stemmeseddel i en konvolutt. Men det er en digresjon i forhold til øl.

Poenget mitt er likevel at alle er i stand til å si hva de synes er godt og mindre godt og hva man foretrekker. Om man er i stand til å detektere forskjell mellom de sanseopplevelsene som det å drikke to ulike øl utgjør, så har man også mulighet til å rangere dem i forhold til hverandre. Dette er selvfølgelig en konkurranseform der objektivitet kastes på båten, og det er kanskje det som oppfattes som meningsløst. Slik smakssammenligning er subjektiv, men det i seg selv er ingen grunn til å avvise en konkurranseform basert på hva man subjektivt synes er godt og mindre godt. Vi mennesker er ikke så ulike at denne formen for bedømming kun gir meningsløs informasjon til de som ikke var involvert i selve bedømmingen.

 

[Finn Berger]

Dette er selvfølgelig en konkurranseform der objektivitet kastes på båten, og det er kanskje det som oppfattes som meningsløst. Slik smakssammenligning er subjektiv, men det i seg selv er ingen grunn til å avvise en konkurranseform basert på hva man subjektivt synes er godt og mindre godt. Vi mennesker er ikke så ulike at denne formen for bedømming kun gir meningsløs informasjon til de som ikke var involvert i selve bedømmingen.

Det var sjølsagt mangelen på objektivitet jeg snakket om.

PF-type konkurranser er noe helt annet. Det er show, og det er ikke noe galt i det. Du vinner ikke der heller med et dårlig øl - jeg har vunnet en slik - men at vinnerølet er det beste, er en meningsløs påstand. Vinnerølet er det ølet som hadde størst appell til publikum. Jeg stilte med en nokså vellykka Vestkyst, og det er vel ikke veldig overraskende at den gjorde det bra blant folk som i utgangspunktet var relativt ølnerdete. Det er vel det håndverksølet som selger mest på polet? (Eller var, i alle fall.)

 

[Sarge]

Det var sjølsagt mangelen på objektivitet jeg snakket om.

PF-type konkurranser er noe helt annet. Det er show, og det er ikke noe galt i det. Du vinner ikke der heller med et dårlig øl - jeg har vunnet en slik - men at vinnerølet er det beste, er en meningsløs påstand. Vinnerølet er det ølet som hadde størst appell til publikum. Jeg stilte med en nokså vellykka Vestkyst, og det er vel ikke veldig overraskende at den gjorde det bra blant folk som i utgangspunktet var relativt ølnerdete. Det er vel det håndverksølet som selger mest på polet? (Eller var, i alle fall.)

Tjah. Mange legger mer vekt på hva som er publikumsfavoritter ift fagdommere når de tar egne valg i mange sammenhenger. "Best" er en definisjonssak. Er det som er "best" det som foretrekkes av fagdommere ihht kriterier eller er "best" det flertallet faktisk foretrekker? Definisjonssak, som sagt. Det kan også tenkes det finnes flere typer "best". Jeg vil si at "best" i konkurransesammenheng er den som vinner konkurransen.

Jeg må understreke: Jeg synes dagens konkurranser basert på dommere og typekriterier er helt OK. Dette er gode, fagmessige konkurranser. Det jeg forsøker å formidle er at det også finnes andre måter å organisere konkurranser på som har andre fordeler (som f.eks. å fremme mer kreativitet utenfor og mellom de kategoriske boksene som typedefinisjonene utgjør).

 

[Balkus]

Hei . Skulle stikke om øl til bøte med sukker lake og glemt å skru kranen på den bøte . Jeg har gjørt noe annet i mellom tid og oppdaget 8l øl på gulvet . Nå er det sukker lakket til 23L øl i bøte med øl mens jeg har 15,5L .
spm. Hva kan man gjøre nå at ikke flasker eksploderer ?

 

[Miguel]

Hei . Skulle stikke om øl til bøte med sukker lake og glemt å skru kranen på den bøte . Jeg har gjørt noe annet i mellom tid og oppdaget 8l øl på gulvet . Nå er det sukker lakket til 23L øl i bøte med øl mens jeg har 15,5L .
spm. Hva kan man gjøre nå at ikke flasker eksploderer ?

Jekk litt på korkene underveis under karboneringen for å slippe ut co2, og klem på korken igjen. Hvor ofte og hvor mange ganger er dog usikkert, selv om man kan regne seg frem til det på en eller annen måte ut fra SG prøver.

 

[Jørgen O]

Jeg skal brygge helles i morgen - dvs. jeg planlegger å meske over natta igjen, og så være ferdig til lunch i morgen.

Jeg har laget starter på WLP838, men er ikke helt sikker på om jeg har nok. (Og de som kjenner meg vet at det liker jeg å være.) Så jeg kjøpte en pakke med WLP833 i tillegg. Butikken hadde ikke 838 inne, og for min del gjør det ikke noe å blande disse to.

Jeg har ikke laget såkalte vitality- eller "shaken, not stirred"-startere før, men nå, for å "vekke" gjæren til pitch om 15-16 timers tid, har jeg nå satt den på magnetrøreren sammen med et par 0,33-bokser med vørterøl. Jeg planlegger å skru av røreren om et par-tre timer, når kullsyren er ristet ut og gjæren forhåpentligvis oksygenert nok, og så pitche hele starteren, sammen med den ferdig dekanterte 838-starteren. Høres dette ut som en god plan? Og da er alternativet jeg sammenligner jeg med å ha tilsatt 833-gjæren direkte fra pakken samtidig med 838-starteren.

(Jeg burde kanskje forsøkt å få ut kullsyren av vørterølet før jeg tilsatte gjæren, men det får bli neste gang.)