Finn Berger
Moderator
Dette med at Dupont-gjæren har det med å stoppe opp, blei diskutert i en episode i Experimental Brewing der også Marshall Schott var med. Der var de enige om at det er trykket som er årsaken.Nå var det ikke det som var poenget mitt, men ifølge flere kredible kilder er det tilgangen på oksygen som er hovedpoenget, (STA1 genet, som gir diastatikus egenskapen å produsere glukoamylase, blir stimulert av tilgang på oksygen, når oksygenet er brukt opp, må gjæren 'omstille seg' (saison stall) b.l.a. for å bryte ned resten av sukkerstoffene). Eller å få inokulert ølet med "fri" bakterier og gjær.
Det jeg tenker på er at:
(1) økt tilgang på oksygen fører til økt esterproduksjon, (eks: starter)
(2) åpen fermentering med hveteølgjær gir kraftigere produksjon av banan og nellik aromastoffene,
så man kan oppnå det samme ved å tilføre oksygen.
Slik jeg har forstått spiller trykk mindre rolle.
At oksygen skal være gunstig for å sparke i gang glukoamylaseproduksjonen har jeg aldri hørt, med det er ikke noen grunn til at det ikke kan stemme. Jeg blir jo nysgjerrig, og vil gjerne ha en henvisning til kilde.
Marshall Schott har gjort et eksperiment med en engelsk golden ale gjæra med gjærlås og uten. (Her.) Det blei en merkbar forskjell, men den var liten. En interessant detalj er at den som blei gjæra åpent, fikk to poeng lavere FG. Det kan tyde på at oksygen har spilt en rolle.