Tråden for dumme spørsmål.

[Finn Berger]

Nå var det ikke det som var poenget mitt, men ifølge flere kredible kilder er det tilgangen på oksygen som er hovedpoenget, (STA1 genet, som gir diastatikus egenskapen å produsere glukoamylase, blir stimulert av tilgang på oksygen, når oksygenet er brukt opp, må gjæren 'omstille seg' (saison stall) b.l.a. for å bryte ned resten av sukkerstoffene). Eller å få inokulert ølet med "fri" bakterier og gjær.
Det jeg tenker på er at:
(1) økt tilgang på oksygen fører til økt esterproduksjon, (eks: starter)
(2) åpen fermentering med hveteølgjær gir kraftigere produksjon av banan og nellik aromastoffene,
så man kan oppnå det samme ved å tilføre oksygen.
Slik jeg har forstått spiller trykk mindre rolle.

Dette med at Dupont-gjæren har det med å stoppe opp, blei diskutert i en episode i Experimental Brewing der også Marshall Schott var med. Der var de enige om at det er trykket som er årsaken.

At oksygen skal være gunstig for å sparke i gang glukoamylaseproduksjonen har jeg aldri hørt, med det er ikke noen grunn til at det ikke kan stemme. Jeg blir jo nysgjerrig, og vil gjerne ha en henvisning til kilde.

Marshall Schott har gjort et eksperiment med en engelsk golden ale gjæra med gjærlås og uten. (Her.) Det blei en merkbar forskjell, men den var liten. En interessant detalj er at den som blei gjæra åpent, fikk to poeng lavere FG. Det kan tyde på at oksygen har spilt en rolle.

 

[loebrygg]

Jeg tror ikke oksygen er årsaken, den har liten tilgang under aktiv gjæring mm. den blir aktivt tilført
og etter gjæring er det vel ikke ønskelig

 

[Finn Berger]

Jeg tror ikke oksygen er årsaken, den har liten tilgang under aktiv gjæring mm. den blir aktivt tilført
og etter gjæring er det vel ikke ønskelig

Når karet er åpent, vil du vel uunngåelig få en viss tilførsel av oksygen? Det gjør neppe noen skade, for gjæren vil ta seg av det med en gang - og antakelig bruke det bl.a. til å styrke celleveggene. Og det kan kanskje bety at den jobber bedre mot slutten av gjæringsprosessen?

 

[Petter Mandt]

Dette med at Dupont-gjæren har det med å stoppe opp, blei diskutert i en episode i Experimental Brewing der også Marshall Schott var med. Der var de enige om at det er trykket som er årsaken.

At oksygen skal være gunstig for å sparke i gang glukoamylaseproduksjonen har jeg aldri hørt, med det er ikke noen grunn til at det ikke kan stemme. Jeg blir jo nysgjerrig, og vil gjerne ha en henvisning til kilde.

Marshall Schott har gjort et eksperiment med en engelsk golden ale gjæra med gjærlås og uten. (Her.) Det blei en merkbar forskjell, men den var liten. En interessant detalj er at den som blei gjæra åpent, fikk to poeng lavere FG. Det kan tyde på at oksygen har spilt en rolle.

Mener jeg har det fra en Master Brewers podcast, og/eller en Milk The Funk podcast. Intervju med noen amerikanske bryggere (fra bryggerier) som spesialiserte seg på saison brygg. Mye det samme som i denne:

What is Saison Stall? A Complete Overview [2024 Resource]

Understand and avoid the dreaded “Saison Stall”!

bisonbrew.com

Mener også at det var en forsker som drev med gen-sekvensiering, og hadde sett på STA1, og forutsetningene for at den uttrykker seg, som forklarte dette. Kan det ha vært siste Brulabs podcasten? Beklager at jeg ikke kan være mer presis.

Men jeg ser at det er mange som argumenterer ... for at det er trykket. Fra Gjæringslåsen. Hva er psi for 2 cm vann, (vannlås)? Greit at saison er toppfermenterende, men det foregår jo noe under de første 2 cm nedover i bøtta også (selv om man har åpen fermentering).

Men, selvsagt, det kan jo være at Dupoint gjæren avviker spesielt, og kun gjører i topplaget, (lavt trykk). Det jeg hørte diskutert gjaldt saisongjær spesielt, (STA1 ekspressiv).

 

[loebrygg]

Når karet er åpent, vil du vel uunngåelig få en viss tilførsel av oksygen? Det gjør neppe noen skade, for gjæren vil ta seg av det med en gang - og antakelig bruke det bl.a. til å styrke celleveggene. Og det kan kanskje bety at den jobber bedre mot slutten av gjæringsprosessen?

Så lenge det er ett teppe av skum tror jeg aldri oksygenet kommer særlig til, og det er kanskje like greit
Virker litt som det er to steile fronter på forumet; de som mener gasser mixes og de som mener det dannes et "lag"
Vel begge har vel litt rett gasser mixes bevegelse som f.esk i atmosfæren (ellers vi alle omkomme osv.), men i vakum, i et gjæringskar uten turbulens eller i skum vil ikke CO2 forskyves

 

[erikraude]

men i vakum,

At det er lite bevegelse av gass i et vakuum tror jeg vi kan anse som et punkt vi ikke trenger å diskutere.

 

[loebrygg]

At det er lite bevegelse av gass i et vakuum tror jeg vi kan anse som et punkt vi ikke trenger å diskutere.

OK, da stryker vi vakum, men la oss si du har et glass Ricard eller no annet og tilsetter litt sirup med høyere densitet
Det vil ikke bare blandes umiddelbart uten ytre påvirkninger

 

[erikraude]

OK, da stryker vi vakum, men la oss si du har et glass Ricard eller no annet og tilsetter litt sirup med høyere densitet
Det vil ikke bare blandes umiddelbart uten ytre påvirkninger

Nei, ikke umiddelbart, men det vil blandes. Og i et gjæringskar under aktiv fermentering må det jo være turbulens i massevis.

 

[loebrygg]

Nei, ikke umiddelbart, men det vil blandes. Og i et gjæringskar under aktiv fermentering må det jo være turbulens i massevis.

Ja, men hvor kommer den turbulensen fra, jo CO2 fra fermentering og den går kun i en rretning, nedenfra og opp
Liten sidenote, men ser man på andre planeter uten samme "vær" som hos oss er det også en tydeligere lagdeling av gasser

 

[Brynsj]

Ja, men hvor kommer den turbulensen fra, jo CO2 fra fermentering og den går kun i en rretning, nedenfra og opp

Om du anser gjæringskaret som et lukket system tilsier entopi at to ulike gasser, som ikke reagerer med hverandre, vil blande seg i det tilgjengelige volumet.
Antall måter to gasser kan blande seg på er voldsomt stort, mens utgangspunktet-separert-er 1, så blanding er mest sannsynlig

 

[loebrygg]

Om du anser gjæringskaret som et lukket system tilsier entopi at to ulike gasser, som ikke reagerer med hverandre, vil blande seg i det tilgjengelige volumet.
Antall måter to gasser kan blande seg på er voldsomt stort, mens utgangspunktet-separert-er 1, så blanding er mest sannsynlig

Ja, hvis jeg lukker tilgang av CO2 kan jeg være enig

 

[Petter Mandt]

Så lenge det er ett teppe av skum tror jeg aldri oksygenet kommer særlig til, og det er kanskje like greit
Virker litt som det er to steile fronter på forumet; de som mener gasser mixes og de som mener det dannes et "lag"
Vel begge har vel litt rett gasser mixes bevegelse som f.esk i atmosfæren (ellers vi alle omkomme osv.), men i vakum, i et gjæringskar uten turbulens eller i skum vil ikke CO2 forskyves

Hva består det skum-teppet av? Hvorfor topphøster man? Samt, «saison stall» er jo nettopp at gjæringen stopper opp. Da produseres det samme hva ikke mer CO2. Da er det heller ikke noe flux av CO2 som kan tynne ut andelen O2 i «gass-laget» over gjæren … unnskyld … skummet.

 

[loebrygg]

Hva består det skum-teppet av? Hvorfor topphøster man? Samt, «saison stall» er jo nettopp at gjæringen stopper opp. Da produseres det samme hva ikke mer CO2. Da er det heller ikke noe flux av CO2 som kan tynne ut andelen O2 i «gass-laget» over gjæren … unnskyld … skummet.

Skummet består vel av CO2 og øl, hvorfor man topphøster har jeg aldri satt mig inn i så det vil jeg ikke svare på
Har selv ikke opplevd noe «saison stall» så kan egentlig ikke svare på det heller
men hver gang jeg tapper øllet mitt, uavhenig av ølstil er det et kvelende teppe av CO2 over, heldigvis, ellers hadde vi vel alle hatt oksidert øl
Og ja, det vil alltid være oppløst CO2 i øllet når vi tapper
mm. vi venter år og dager

 

[Finn Berger]

Mener jeg har det fra en Master Brewers podcast, og/eller en Milk The Funk podcast. Intervju med noen amerikanske bryggere (fra bryggerier) som spesialiserte seg på saison brygg. Mye det samme som i denne:

What is Saison Stall? A Complete Overview [2024 Resource]

Understand and avoid the dreaded “Saison Stall”!

bisonbrew.com

Mener også at det var en forsker som drev med gen-sekvensiering, og hadde sett på STA1, og forutsetningene for at den uttrykker seg, som forklarte dette. Kan det ha vært siste Brulabs podcasten? Beklager at jeg ikke kan være mer presis.

Men jeg ser at det er mange som argumenterer ... for at det er trykket. Fra Gjæringslåsen. Hva er psi for 2 cm vann, (vannlås)? Greit at saison er toppfermenterende, men det foregår jo noe under de første 2 cm nedover i bøtta også (selv om man har åpen fermentering).

Men, selvsagt, det kan jo være at Dupoint gjæren avviker spesielt, og kun gjører i topplaget, (lavt trykk). Det jeg hørte diskutert gjaldt saisongjær spesielt, (STA1 ekspressiv).

Det er vel først og fremst Dupont-gjæren (wlp565) som er kjent for dette. Det sier jo forfatteren av artikkelen du lenker til,også. Han lenker forøvrig til den Experimental Brewing-podcasten jeg refererte til, også. Jeg må nok høre den om igjen. Pluss de andre podcstene han lenker til.

Jeg har aldri opplevd at gjæringa har stoppa opp med hverken 565 eller noen av de andre saisongjærene jeg har brukt. De bruker riktignok lang tid på å gjøre seg ferdige, men jobber javnt og trutt, og ender veldig lavt.

 

[Ekuanot]

Hvis jeg skal brygge en apa med galena, ekuanot og citra humler, til ibu 35 , er det tilrådelig å bruke verdant i stedet for us-05
Hva vil bli forskjell?

 

[YngveKL]

Skummet består vel av CO2 og øl, hvorfor man topphøster har jeg aldri satt mig inn i så det vil jeg ikke svare på
Har selv ikke opplevd noe «saison stall» så kan egentlig ikke svare på det heller
men hver gang jeg tapper øllet mitt, uavhenig av ølstil er det et kvelende teppe av CO2 over, heldigvis, ellers hadde vi vel alle hatt oksidert øl
Og ja, det vil alltid være oppløst CO2 i øllet når vi tapper
mm. vi venter år og dager

Skummet består av øl, CO2 og massevis av gjær i hvert fall på en ale type.

 

[Petter Mandt]

Det er vel først og fremst Dupont-gjæren (wlp565) som er kjent for dette. Det sier jo forfatteren av artikkelen du lenker til,også. Han lenker forøvrig til den Experimental Brewing-podcasten jeg refererte til, også. Jeg må nok høre den om igjen. Pluss de andre podcstene han lenker til.

Jeg har aldri opplevd at gjæringa har stoppa opp med hverken 565 eller noen av de andre saisongjærene jeg har brukt. De bruker riktignok lang tid på å gjøre seg ferdige, men jobber javnt og trutt, og ender veldig lavt.

Heh, jeg så ikke linkene i bunnen da jeg leste artikkelen
Har også lest flere steder at Dupont trenger mye FAN, så kombinasjonen (mangel på oksygen når glukose er brukt opp og STA1 skal kicke inn, samt lite nitrogen, fører til treg avslutning av gjæringen). Så en ekstra dose oksygen og gjærnæring når 3/4 av gjæringen er ferdig, burde fikse dette. Eller, for å gjøre det enkelt; åpne gjæringskaret så det kommer til godt med luft, lukke, og så riste/vugge inn luften. Da får man rufset opp ("rouse") gjæren fra bunnen også.

 

[Finn Berger]

Heh, jeg så ikke linkene i bunnen da jeg leste artikkelen
Har også lest flere steder at Dupont trenger mye FAN, så kombinasjonen (mangel på oksygen når glukose er brukt opp og STA1 skal kicke inn, samt lite nitrogen, fører til treg avslutning av gjæringen). Så en ekstra dose oksygen og gjærnæring når 3/4 av gjæringen er ferdig, burde fikse dette. Eller, for å gjøre det enkelt; åpne gjæringskaret så det kommer til godt med luft, lukke, og så riste/vugge inn luften. Da får man rufset opp ("rouse") gjæren fra bunnen også.

Det litt skumle med å gjøre det på den måten du foreslår, er vel infeksjonsrisikoen - men det går jo som regel bra. Men du skulle egentlig ikke trenge å komme dit at det blir aktuelt om du bare dropper gjærlåsen.

Jeg har som sagt alltid brukt gjærlås, og det har jo gått bra, Så jeg veit ikke hvor stor risikoen er. Det med FAN kan godt være et poeng, og hvis du bruker sukker, blir det jo mindre av det. Jeg har bare brukt 100% malt, så det kan jo være ei forklaring på at jeg ikke har hatt problemer.

 

[Marius K.]

Byttet ølslanger i keezeren i går til slanger med 3mm ID

3/16 OD ølslange LDPE 3mm id

PE 3/16 OD ølslange, 3mm ID skumdempende. Alt innen slanger og koblinger til ølbrygging

brewshop.no

Jeg ser at jeg etter tapping får slike lommer i slangene enkelte steder med luft (?). Har aldri opplevd dette før med andre slangetyper.

Er dette vanlig for slike slanger? Hvis ikke, hvordan unngår jeg dette? Slangene mine er nå 2 meter lange.

Jeg har koblet de fra fatene nå, for om de lommene er luft så kan det kanskje bidra til oksidering (selv om det er positivt trykk i fatet?)...

 

[Roadrune]

Har hatt veldig dårlig utbytte på de siste bryggene, og nå står det 47liter å mesker ved 67°, den skal bare meske i 35min og 5min utmesk på 78°.
Den skal ha 12.5l skyllevann og preboil skal være 1.054. Blir det da riktig å regne seg tilbake med gravitykalkulator som sier at for å få 1.054 på 47 liter ved å tilsette ca 12l vann skal sg være 1.068, og så meske til jeg har 1.068 før utmesk?

Eller blir dette helt feil med tanke på vannet som forsvinner i masken, evt andre ting jeg ikke har tenkt på?

Dårlig formulert ser jeg, men håper det er forståelig?