Tråden for dumme spørsmål.

Jeg skal brygge pils på fredag med disse tre, med Barke som førstefiolin.
Vurderer å lage te på disse + Bestmaltz.
Du har jo etter hva jeg har fått med meg brygget med både barke og floor? Hvilken synes du er mest maltrik?

Mener å huske fra din Smashing at maltsødme og honning var tilstede der …
 
Det er noe merkelig med disse aromahjulene. Sammenligner jeg Eraclea med Munich 2 er de så å si like i profilen på røstede aromaer, som er den kategorien jeg ville tru blei mest typisk sterkere når du går opp i farge. Det ser jo ut som om du skulle få omtrent samme aromaprofil med de to maltene. Men jeg er temmelig sikker på at det ville bli veldig stor forskjell på to øl brygga med 100% av disse to malttypene.

Eraclea er jo ikke mørkere enn andre pilsmalt; det må altså antakelig være maltsorten som skaper forskjellen.

Er det noe med hvordan disse hjulene skal leses?
 
Det er noe merkelig med disse aromahjulene. Sammenligner jeg Eraclea med Munich 2 er de så å si like i profilen på røstede aromaer, som er den kategorien jeg ville tru blei mest typisk sterkere når du går opp i farge. Det ser jo ut som om du skulle få omtrent samme aromaprofil med de to maltene. Men jeg er temmelig sikker på at det ville bli veldig stor forskjell på to øl brygga med 100% av disse to malttypene.

Eraclea er jo ikke mørkere enn andre pilsmalt; det må altså antakelig være maltsorten som skaper forskjellen.

Er det noe med hvordan disse hjulene skal leses?
Enig med du :) ! Som jeg skrev tidligere TROR JEG at det må leses som balanse mellom smakene, og ikke oversettes direkte til smaksstyrke som for meg ville vært det logiske.
 
Enig med du :) ! Som jeg skrev tidligere TROR JEG at det må leses som balanse mellom smakene, og ikke oversettes direkte til smaksstyrke som for meg ville vært det logiske.
Det høres rimelig ut, ja. Jeg lurer jo også på begrepet aroma. Det er jo vrient å skjelne mellom aroma og smak. Når vi smaker er alltid bidraget fra luktecellene med, så ville det vært bedre å kalle disse hjulene for smakshjul? Jeg går ut fra at testinga foregår som smaking. Testpanelet sitter vel ikke som oksen Ferdinand i tegnefilmen og "bara luktar på blommorna":).

HJulene til Barke pilsner og det gulvmalta bøhmiske er veldig like - og her er det jo ikke noen nevneverdig fargeforskjell, heller. Hvis det likevel er mulig å kjenne forskjell på de to malttypene, skjønner jeg enda mindre av hvordan hjulene skal forstås. Da er det i alle fall veldig viktig informasjon som ikke kan leses ut av dem.
 
Har ikke brukt gelatin til klarning på noen år nå, men i dag lot jeg det stå til … Men så ble jeg litt usikker. Hvor lang tid bruker gelatinen på å legge seg i bunn av karet? Er vel opp mot 40cm vørterdybde.
 
Skal jeg være helt ærlig ville jeg ikke brukt BE-256, jeg har bare prøvd en gang, men det ga mange rare usmaker, litt fusel, litt svovel, besk bitterhet og en emmen tørr følelse, mener @loebrygg heller ikke var veldig imponert over den gjæra. Om du vil kjøre tørrgjær så sitter jeg med en Saison i hånda og andre brygg med farmhouse fra Lallemand, det en gjær jeg kan anbefale. Og jeg ville brukt 2 pakker uansett hvilken gjær du går for :)
Burde jeg starte på 17°C til stormgjæringa er ferdig så skru opp til 20°C? Sånn jeg gjør med us-05
 
Burde jeg starte på 17°C til stormgjæringa er ferdig så skru opp til 20°C? Sånn jeg gjør med us-05
Med farmhouse har jeg startet på 20 grader og økt til 22 når stormen er over med gode resultater.

Går det bra å bruke vanlig gjærlås eller lurt med blowoff? Blir det mye gjærskum eller hva det heter
Kommer ann på hvor mye frirom du har over ølet, temperatur og OG, og ja den får ganske høy krausen. Jeg har bare begynt å bruke blow off på alle øl :)
 
Går det bra å bruke vanlig gjærlås eller lurt med blowoff? Blir det mye gjærskum eller hva det heter
Enig med @Kloakk . Glem vanlig gjærlås til etter at stormgjæringa er over.

Jeg mener at det beste er å gjære "åpent" - altså ikke utildekket, men med lokket på bøtta liggende løst på, eller tilsvarende på andre systemer - til hovedgjæringa er over, men det er vrient å få til med veldig ekspansiv gjær. Da er blow off det nest beste alternativet - og dessuten nødvendig for å unngå søl.

Poenget med den åpne gjæringa fram til den mest aktive fasen av gjæringa er over, er forøvrig å gi gjæren tilgang på litt oksygen. Det liker den, og det har ingen negative effekter. Belgiske gjærtyper er litt spesielle, og i alle fall i en saison er dette lurt.
 
Sist redigert:
Enig med @Kloakk . Glem vanlig gjærlås til etter at stormgjæringa er over.

Jeg mener at det beste er å gjære "åpent" - altså ikke utildekket, men med lokket på bøtta liggende løst på, eller tilsvarende på andre systemer - til hovedgjæringa er over, men det er vrient å få til med veldig ekspansiv gjær. Da er blow off det nest beste alternativet - og dessuten nødvendig for å unngå søl.

Poenget med den åpne gjæringa fram til den mest aktive fasen av gjæringa er over, er forøvrig å gi gjæren tilgang på litt oksygen. Det liker den, og det har ingen negative effekter. Belgiske gjærtyper er litt spesielle, og i alle fall i en saison er dette lurt.
Har aldri brukt Blowoff. Gjærer alltid åpent. Aldri fått noe søl grunnet ivrig gjær.
 
Har aldri brukt Blowoff. Gjærer alltid åpent. Aldri fått noe søl grunnet ivrig gjær.
Vel, ikke ennå ... :rolleyes:.

Det avhenger av hvor stort frirom du har og hvilken gjær du bruker. Men med noen gjærtyper må du ha et latterlig stort frirom om du skal unngå at det skummer over. Weissbiergjær er et eksempel. Westmalle-gjæren er et annet.

Jeg fyller gjerne flat-bottomene mine ganske høyt, 25-27 liter. Da er frirommet lite, så klart. Nå står det 27 liter pils i en dunk nede i kjelleren, og der er skummet like oppunder lokket.
 
Tilbake
Topp