Tråden for dumme spørsmål.

Apropos fat... Frem til helgen som var hadde jeg aldri satt mine ben i et fat, men nå sitter jeg med et som jeg har fylt med pils. Det står på 4 grader med 0,8 bar og iflg en tabell på ølbrygging.no skal det da være karbonert til helgen. Nå er jo pils langt fra drikkeklart da så ølet skal jo bo i det fatet en 7-8 uker til.

Da blir det litt grubling her; Ska dette virkelig stå med CO2 tilkoblet hele tiden eller vil det være som med flaske... at såsnart ølet er karbonert så holdes karbonering i en lukket beholder? Frøvd å lese meg opp på temaet men det jeg leser spenner fra frakobling etter karbonering til at flaska skal stå tilkobla fra fatet er fylt til det er tømt...
Det er mange som synes dette med trykk og karbonering er vanskelig. Men om man tenker på at det blir en balanse mellom trykket fra gassflasken (egentlig regulatoren), ølet og headspace er prinsippet veldig enkelt:

• Det oppnås en balanse etter noen dager, og da kan man koble fra regulatoren. Ølet kan oppbevares slik i årevis.

• Når man tapper ut øl, vil det oppstå en ubalanse om man IKKE bruker det samme trykket som man karbonerte med. Lavere trykk vil etter en stund gi ”flatere” øl fordi man erstatter det tappede volumet med mindre ”gasskonsentrasjon” enn balansen krever. Det skal ikke så mye trykk for å drive ølet ut av fatet, men etter en tid vil CO2 som er oppløst i ølet vandre ut i headspace for å opprettholde balansen. Dette er forankret i de fysiske gasslovene. Det motsatte er naturligvis tilfelle om man bruker høyere trykk.
 
Sist redigert:
Det er mange som synes dette med trykk og karbonering er vanskelig. Men om man tenker på at det blir en balanse mellom trykket fra gassflasken (egentlig regulatoren), ølet og headspace er prinsippet veldig enkelt:

• Det oppnås en balanse etter noen dager, og da kan man koble fra regulatoren. Ølet kan oppbevares slik i årevis.

• Når man tapper ut øl, vil det oppstå en ubalanse om man IKKE bruker det samme trykket som man karbonerte med. Lavere trykk vil etter en stund gi ”flatere” øl fordi man erstatter det tappede volumet med mindre ”gasskonsentrasjon” enn balansen krever. Det skal ikke så mye trykk for å drive ølet ut av fatet, men etter en tid vil CO som er oppløst i ølet vandre ut i headspace for å opprettholde balansen. Dette er forankret i de fysiske gasslovene. Det motsatte er naturligvis tilfelle om man bruker høyere trykk.
Var det jeg tenkte sjøl... likevektsprinsippet :) Måtte bare spørre siden det nå er noen tiår siden jeg jobba som prosesskontrollingeniør og hadde stålkontroll på slikt..
 
:)


Vel, jeg la inn link til dataarket i det opprinnelige innlegget mitt.. Lyst eller mørkt, da blir det lyst. Med Diastatic power på 20 Lintner, så sier du du at det ikke bør være noe problem fordi det er et lyst malt? Den logikken skjønner jeg ikke helt.

Jeg tenkte på å slenge inn 1 kg pilsnermalt, men gristen er ferdig veid og malt. Så med ekstra malt blir det en Vienna Export! Er et alternativ å tilsette noe WLN4100?



Heh, bakgrunnen er en dommervurdering av en Bayer jeg sendte inn til Oslomesterskapet i pils 2020. Den var for lys i fargen, men en "Spennende versjon av en bayer, men mangler noe på typeriktighet". Så tenkte jeg, justerer litt her, så har jeg en flott Vienna lager:) Justerer litt der, så har jeg en flott Bayer:)
hehe - nei, det er ikke logikk, bare generell erfaring. Det skal gå greit å brygge med 100% lyst münchener, og med mørkt, også. Og det har det gjort for meg. Jeg ser ikke på tallene. Simpson's kaller det et "base malt" - og münchenermalt er regna som et basismalt ellers, også - og sier det kan brukes 100% til mørke øl. Det stemmer med det jeg uten videre går ut fra med münchenermalt. Nå er dette et ganske mørkt eksempel på typen (18-25 EBC), så jeg ville vel gitt litt ekstra godt med mesketid. (Og jeg ville ikke regna med at det hadde nok enzymer til noe mer enn å konvertere seg sjøl, så om du skulle hatt en del umalta råvarer - "råfrukt" - i ølet, ville det straks vært mer tvilsomt. Men det skal du vel ikke i en wiener?)

Men blir ikke dette mer en bayer, da - som du antyder:)?
 
Sist redigert:
hehe - nei, det er ikke logikk, bare generell erfaring. Det skal gå greit å brygge med 100% lyst münchener, og med mørkt, også. Og det har det gjort for meg. Jeg ser ikke på tallene. Simpson's kaller det et "base malt" - og münchenermalt er regna som et basismalt ellers, også - og sier det kan brukes 100% til mørke øl. Det stemmer med det jeg uten videre går ut fra med münchenermalt. Nå er dette et ganske mørkt eksempel på typen (18-25 EBC), så jeg ville vel gitt litt ekstra godt med mesketid. (Og jeg ville ikke regna med at det hadde nok enzymer til noe mer enn å konvertere seg sjøl, så om du skulle hatt en del umalta råvarer - "råfrukt" - i ølet, ville det straks vært mer tvilsomt. Men det skal du vel ikke i en wiener?)

Nei, her blir det kun 2.6% Caramunich III og 1% Carafa 2. Ifølge Brewer's Friend, "helt innafor" for en 7.a, Vienna Lager. Så, ifølge refererte venn, så vil Munchermaltet klare å konvertere seg selv, men ikke spesialmaltet. Men det har jeg så lite av, at jeg lar det stå til. Men, kommer nok til å blande inn noe Vienna malt neste gang, om det ikke blir perfekt (kunst) da ;-)
Men blir ikke dette mer en bayer, da - som du antyder:)?

Som jeg skrev, her skal det justerers litt der, så blir det en god Bayer. Den "ikke typeriktige" Bayeren fikk 35 poeng av den "snille" dommeren, så her er det håp. Og, om det har noe å si, så brukte jeg juksedekoksjon ;-)
 
Nok et øl skal brygges. Enda en Kølsch!

Den siste Kølschen ble helt fantastisk, og hadde fint skum!
Ingenting å utsette på både skum og karbonering. skummet blir akkurat som en butikkpils.
Men jeg kunne tenkt meg enda litt mer "finbobblet" skum og at det varte enda lengre i glasset.
At det satt lengre, og ble skikkelig krem.

Noen gode tips på hvordan man oppnår dette?
Tilsette noen få prosent flaket havre?
Noen som vet?
 
Nok et øl skal brygges. Enda en Kølsch!

Den siste Kølschen ble helt fantastisk, og hadde fint skum!
Ingenting å utsette på både skum og karbonering. skummet blir akkurat som en butikkpils.
Men jeg kunne tenkt meg enda litt mer "finbobblet" skum og at det varte enda lengre i glasset.
At det satt lengre, og ble skikkelig krem.

Noen gode tips på hvordan man oppnår dette?
Tilsette noen få prosent flaket havre?
Noen som vet?
Jeg legger ofte inn et veldig kort proteinsteg da jeg ser at dette gir tettere, eller mer finboblet skum. I praksis gjør jeg da innmesk med target 52 grader, og øker til forsukringsteg straks maltet er rørt inn i mesken. Jeg da ute av proteinomtådet innen 10 minutter er gått. Har mange forsøk nå med og uten dette lille steget, og for meg gir dette konsekvent klart tettere skum. I hvilken grad det påvirker skumfasthet er jeg imidlertid mere usikker på …
 
Nok et øl skal brygges. Enda en Kølsch!

Den siste Kølschen ble helt fantastisk, og hadde fint skum!
Ingenting å utsette på både skum og karbonering. skummet blir akkurat som en butikkpils.
Men jeg kunne tenkt meg enda litt mer "finbobblet" skum og at det varte enda lengre i glasset.
At det satt lengre, og ble skikkelig krem.

Noen gode tips på hvordan man oppnår dette?
Tilsette noen få prosent flaket havre?
Noen som vet?
Har god erfaring med ca. 1.5,% med flaket bygg samme om du kverner det, jeg hiver det oppi med resten og kværner. Kjører også et meskesteg på 72 grader i 15-20 minutter, dette har gitt meg et skum som holder lenge. Flaket bygg er faktisk bedre enn chitmalt som jeg også har prøvd med tanke på skum.
Ser de kaller denne chit malt også - Chateau Chit Barley Malt Flakes, som jeg bruker.
 
Nok et øl skal brygges. Enda en Kølsch!

Den siste Kølschen ble helt fantastisk, og hadde fint skum!
Ingenting å utsette på både skum og karbonering. skummet blir akkurat som en butikkpils.
Men jeg kunne tenkt meg enda litt mer "finbobblet" skum og at det varte enda lengre i glasset.
At det satt lengre, og ble skikkelig krem.

Noen gode tips på hvordan man oppnår dette?
Tilsette noen få prosent flaket havre?
Noen som vet?
Jeg har tru på det 72-steget som @Vinnes Ølet nevner. Det skal holdes lenge, gjerne tre kvarter.

For min del er jeg mindre opptatt av et kremskum som blir liggende oppå. Jeg synes det viktige er at du hele veien til bånns har et lite slør på overflaten. Det virkelig triste er når overflaten er helt blank.
 
Tilbake
Topp