Tråden for dumme spørsmål.

Det er jo ganske høye verdier. Skulle nesten tro det ikke var no vits i ytterligere vannjustering da utenom kalsium
Du kan jo fort påvirke balansen mellom mineralene, likevel. Dessuten endres innholdet underveis i bryggeprosessen, hvilket man kanskje også skulle ta høyde for. Bl.a. blir mye av sulfatet forbrukt underveis, om jeg ikke husker feil, mens kloridet holder seg.

Det er mye som er usikkert her, og de rådene som gis om grenser for tilsetninger/balanse mellom tilsetninger, er erfaringsbaserte - og følgelig kanskje verdt å høre på likevel:). Vannjustering har effekt, det mener jeg det er rimelig mye empiri på. Men samtidig er denne kunnskapen om mineraler fra maltet særs interessant, og forklarer vel bl.a. hvorfor det gjerne kan bli godt øl sjøl om man ikke driver med vannjustering.

Jeg mener altså at det er gode grunner for å følge vanlige råd så lenge det ikke kommer mer forskning på dette. Og når det gjelder weissbier, var det jo et erfaringsbasert råd (i den artikkelen jeg lenka til) å kutte ned på mineralinnholdet.
 
Ingen erfaring, men det virker ikke helt urimelig at det blir en forskjell - sjøl om jeg kjenner en liten skepsis. Jeg går ut fra at mjølkesyre er mjølkesyre, uansett opphav (og den vi kjøper er vel også rimeligvis fra bakterier?). Men den levende kulturen innholder sikkert en masse andre smaksaktive stoffer, så kanskje?
"The lactic acid molecule is found naturally in plants, microorganisms, and animals, and may also be produced by the fermentation of carbohydrates or by chemical synthesis from coal, petroleum products, and natural gas."
hmmmmm .... selvsagt.
Vel, vel; ett molekyl er ett molekyl, er ett molekyl.

Men ja, det produseres jo andre stoffer, særlig med en ... "etnisk" divergent flora av Lactobacillales. Og de bidrar jo med noe i øl som fermenterer i årevis, (Brett skal ikke få all æren, tross sitt amerikansk-klingende navn).

"Food Grade" Melkesyre produseres ved fermentering, ja. Noen av Lactobacillales er homofermenters, (feks Lactococcus og Pediococcus), dvs de produserer kun melkesyre når de fermenterer glukose. Blant Lactobacilli finnes både homofermenters og heterofermenters, dvs de produserer, (samt fermenterer), en masse forskjellig. De kan bryte ned stoffer, Brevis kan feks produsere 2-ethoxy-3,5-hexadiene (geranium) av sorbinsyre, (fra sorbat). Dette er fra osteproduksjon, men vørter inneholder også mye av det samme, (fettsyrer, glukose, protein). Legg merke til at det "koker ned" til alkohol og estere :cool:
1652907440414.png
 
Sist redigert:
Jeg får friske opp denne her med et dumt spørsmål igjen, etter at innlegget ovenfor var en del for smart for meg hvertfall. o_O

For en drøy måned siden blei det brygga en Wit med aprikosekstrakt. Den fikk bein å gå på, og flere kompiser vil bli med på ny bryggedag. Men ekstrakten fra Brewshop er utsolgt. Den var 20ml og anbefalt til 20 liter øl. Det blei brukt tre slike enheter, en i hvert 19L fat før tapping. Så ser jeg at Strømmen har ekstrakt, men fra Mangrove Jacks. Denne flaska er på 50 ml, og fremdeles anbefalt til 23L batch. Noen som har prøvd begge og kan si noe om intensiteten og mengden? Det ble litt mye med 20 ml i hvert fat, tenkte å enten heller ha 60 ml i gjæringstanken med 65 liter, eller holde igjen litt og kanskje bruke 15 ml i hvert fat.
 
Jeg får friske opp denne her med et dumt spørsmål igjen, etter at innlegget ovenfor var en del for smart for meg hvertfall. o_O

For en drøy måned siden blei det brygga en Wit med aprikosekstrakt. Den fikk bein å gå på, og flere kompiser vil bli med på ny bryggedag. Men ekstrakten fra Brewshop er utsolgt. Den var 20ml og anbefalt til 20 liter øl. Det blei brukt tre slike enheter, en i hvert 19L fat før tapping. Så ser jeg at Strømmen har ekstrakt, men fra Mangrove Jacks. Denne flaska er på 50 ml, og fremdeles anbefalt til 23L batch. Noen som har prøvd begge og kan si noe om intensiteten og mengden? Det ble litt mye med 20 ml i hvert fat, tenkte å enten heller ha 60 ml i gjæringstanken med 65 liter, eller holde igjen litt og kanskje bruke 15 ml i hvert fat.
Har fortsatt ikke prøvd essens i øl, men har notert meg at den fra Brewshop nevnes ofte når essens skal anbefales.

Kan det være et alternativ å bruke fersken om det et tilgjengelig? Fersken og aprikos er beslektet, men jeg opplever fersken som litt mildere og mer harmonisk.
 
Har fortsatt ikke prøvd essens i øl, men har notert meg at den fra Brewshop nevnes ofte når essens skal anbefales.

Kan det være et alternativ å bruke fersken om det et tilgjengelig? Fersken og aprikos er beslektet, men jeg opplever fersken som litt mildere og mer harmonisk.
Ferskenessens i stedet for aprikosessens? Blir det noe 1664 blanc klone av det da? :oops:
 
Hop creep, er alle (tørr)humler like notoriske til å starte denne prosessen?
Ipa er ikke hva det en gang var.
Må visst kalkulere med en måneds tid i bøtta nå for tiden.
-Flasker, bruker ikke fat.
 
Ferskenessens i stedet for aprikosessens? Blir det noe 1664 blanc klone av det da? :oops:
Heller god fersken essens enn en dårlig aprikos (avhengig av tilbakemeldinger du får på MJ essensen)
Må det være en helt lik klone?
Når du først er i gang kan du eksperimentere med enda en annen smak i ett av fatene.
Mango? Lime? Grapefrukt? Er glad i Blanc selv men likte godt en tilsvarende med appelsin/ mandarin smak i stedet for aprikos.

Greit å variere litt.
 
Noen som har erfaring med dette
A simple way to help cool your fermenting wort is by employing evaporation, the same way our bodies cool themselves on a warm day. Rather than allowing the wort itself to evaporate, place the fermenter in a large tub or pan of water and cover it with a t-shirt or other material that can wick the water out of the pan and let it evaporate from the outer surface of the fermenter, cooling it in the process. This method works best when the air surrounding the wet t-shirt is dry and/or circulated by a fan, allowing for increased evaporation of the water. Evaporative cooling using this technique can keep a fermenter approximately 5 to 15 degrees Fahrenheit (5.5 to 8.3 degrees Celsius) cooler than the surrounding air.
Funker det? Hvor effektivt er det uten vifte?
I følge BYO kan du holde temperaturen 5 -8 grader under "ambient". Det høres jo ikke så værst ut
Hvis jeg plasserer karet i dusjen kan jeg i tillegg dusje t-shorta med kaldt vann innimellom ved behov
 
Hvis en vil finne igjenn et innlegg ved å trykke på bokmerkeknappen over. Hvor finner igjenn det bokmerket?
Spørr for en venn......
 
Min første NEIPA ble tappet på fat for 1 måned siden, og har begynt å oksidert. Er det for dårlig purging som er årsaken? Den ble tappet rett fra en trykksatt Apollo gjæringskar. Overførte ikke med mottrykk, men lot sikkerhetsventilen i corneliusfatet stå åpen.
 
Min første NEIPA ble tappet på fat for 1 måned siden, og har begynt å oksidert. Er det for dårlig purging som er årsaken? Den ble tappet rett fra en trykksatt Apollo gjæringskar. Overførte ikke med mottrykk, men lot sikkerhetsventilen i corneliusfatet stå åpen.
Hvis du bare purget fatet er nok det forklaringen. Det beste er å fylle fatet med starsan og så presse denne ut med CO2. Så overføre med trykk hvor du gjerne kan bruke sikkerhetsventilen til fatet som spunding valve
 
Noen som har erfaring med dette

Funker det? Hvor effektivt er det uten vifte?
I følge BYO kan du holde temperaturen 5 -8 grader under "ambient". Det høres jo ikke så værst ut
Hvis jeg plasserer karet i dusjen kan jeg i tillegg dusje t-shorta med kaldt vann innimellom ved behov
Det funker, i teori.. Vanskelig å trekke ut noen tall på det siden det er ambient, og ikke i et lukket system.. hvor parameterne er like, for å se forskjell..

Enkleste i steden for å drive å styre med det er vel å finne en gjær som fikser temperaturen. Og så får du dusjet og..
 
Tilbake
Topp