Hva med å bare beholde det som det er? Evt drikke en slurk vann mellom hver øl , ikke drikke den tiende
, eller tilsette 10% vann når man sjenker opp?
Det gjør jeg så klart. Men sida jeg ikke skylte ("no sparge", altså), har jeg litt å gå på. Og meninga var nettopp å få noe veldig lett. Ølet har 10% dekstrose, også. (Der røyk vel litt av smaksfylden fra no sparge'nHva med å bare beholde det som det er? Evt drikke en slurk vann mellom hver øl , ikke drikke den tiende
Har mine tvil til at du vil merke store forskjeller på bitterhet og syrlighet, men kun sitte igjen med en tynnere øl.
.) Men om jeg skal dømme etterprøven jeg tok, er det bra med smak i ølet.
Absolutt en tanke - og åpenbart bedre enn å koke vannet, jfr. den undersøkelsen @Petter Mandt lenka til. ( Jeg testa ut LODO over en periode, men nøyde meg med koking og rask nedkjøling av meskevannet + Antioxin SBT.) En variant av den teknikken ville være kräusening, som jeg har brukt litt til pils, og som jeg har god tru på har god effekt på ølet, også.Her går det an å teste et LODO-triks; gjær-deoksygenering.
Varm vannet til 37 grader, tilsett en dæsj gjær og en dæsj sukker (en skje er sikkert rikelig til denne mengden) og etter noen timer er vannet oksygenfritt
Har testet med en pose Idun tørrgjær og 15g sukker i 30 liter og oksygen kom til 0 over natta.
Dette da til meskevann. Til vann til fortynning av ferdig øl ville jeg brukt samme gjær som til ølet.
Nå har jeg kokt og tilsatt - og så får vi se hvordan det gårHvor lenge bør vannet kokes?
«Four common techniques for the removal of dissolved oxygen from water have been examined: boiling at 1 atm, boiling under reduced pressure, purging with N(2) and sonication under reduced pressure. After treatment, the residual oxygen in solution was analysed by the Winkler method. Nitrogen purging for 20-40 min at flow rate of 25 mL/s was found to be the most effective oxygen removal method. Boiling at 1 atm was found to be the least effective. None of the techniques evaluated here lead to complete removal of oxygen. The concentration of residual dissolved oxygen after purging for 20-40 minutes with nitrogen is 0.2-0.4 ppm.»
Removal of dissolved oxygen from water: A comparison of four common techniques - PubMed
Four common techniques for the removal of dissolved oxygen from water have been examined: boiling at 1 atm, boiling under reduced pressure, purging with N(2) and sonication under reduced pressure. After treatment, the residual oxygen in solution was analysed by the Winkler method. Nitrogen...pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
Så beste metode (nitrogen purging) gir fortsatt 0.2-0.4 ppm etter 20-40min ….
Skulle gjerne vist … men finner ikke gode artikler.
Når jeg koker (i vannkoker) vann til gelatinløsning koker jeg det bare i ca 30 s. Så da er det nok endel oksygen igjen. Og lite gjæraktivitet i ølet, (som kunne fjernet oksygen), som er coldcrashet.
…. Men jeg tilsetter alltid litt metabisulfitt i gelatinløsningen, da …
.
Trenger du picnic kran. Bare å legge slangen helt i bunn for å unngå plasking.
Du har jo fortsatt aktiv gjær, (og skal flaske), så det er nok ikke noe problem, gjær er jo grådig på oksygen. Men sikkert greit at vannet fikk en runde på kok. Det er serlig ét faktor jeg synes det er greit å være på sikre siden med, og det er (minst mulig) oksygen (på slutten/etter fermentering). Jeg har (hadde) to fat Vienna som runda 2 år i vår. Det ene hadde fått en svak papp smak, det andre er fortsatt ok. Forskjellen på fatene; Metabisulfitt.Nå har jeg kokt og tilsatt - og så får vi se hvordan det går
Ja, jeg gjør faktisk ganske mye for å begrense oksygenopptak, samtidig som jeg egentlig ikke er så redd for det, fordi jeg regner med at gjæren håndterer moderate mengder.
Jeg får samme resultat som deg, her må det være noe feil i formelen som brukes. Growth rate er høyere for stir plate, så da skulle det gi høyere antall celler også.
Trur ikke det. Om jeg ikke tar veldig feil, så er det Braukaisers formel som brukes for stirplate, og den er godt over 10 år gammel. Chris Whites formel stammer vel fra da han og Zainasheff samarbeida om boka Yeast, og den kom i 2010. Så ingen av disse speiler nyere forskning - om det finnes noen.
Unektelig, ja.
For all del. Og det holder sikkert, det der. (Imperial gjær? Det ville sikkert gå fint å bare pitche den, og droppe starteren.) Det var tilvekstraten - og altså påliteligheta til tallene - jeg var skeptsik til.
Har ikke de skrukork?
