Petter Mandt
Norbrygg-medlem
Ja,Ja, hvorfor ikke?
Må vannet / ølet varmes opp for å løse gelatinen?
Alkohol og pH påvirker også denatureringsraten.
Sist redigert:
Ja,Ja, hvorfor ikke?
Må vannet / ølet varmes opp for å løse gelatinen?
Hva med å bare beholde det som det er? Evt drikke en slurk vann mellom hver øl , ikke drikke den tiendeDette spørsmålet føler jeg ganske sterkt hører til blant de best kvalifiserte som er posta her:
Jeg har 15 liter øl som har gått fra 1.045 til 1.008. Det holder altså nesten 4,9% ABV. Men det var ikke meninga at det skulle bli så sterkt. Hvordan beregner jeg hvor mye jeg må vanne det ut for å nå en gitt lavere prosent, f.eks. 4,2? Skal jeg bare finne mengden alkohol i ølet, som er 7,35 dl, og så dele det på 4,2? Da får jeg 1,75, som da må være 1% av 17,5 liter. Konklusjon: Om jeg tilsetter 2,5 liter, er jeg i mål.
Stemmer dette?
Det gjør jeg så klart. Men sida jeg ikke skylte ("no sparge", altså), har jeg litt å gå på. Og meninga var nettopp å få noe veldig lett. Ølet har 10% dekstrose, også. (Der røyk vel litt av smaksfylden fra no sparge'nHva med å bare beholde det som det er? Evt drikke en slurk vann mellom hver øl , ikke drikke den tiende![]()
, eller tilsette 10% vann når man sjenker opp?
Har mine tvil til at du vil merke store forskjeller på bitterhet og syrlighet, men kun sitte igjen med en tynnere øl.
Absolutt en tanke - og åpenbart bedre enn å koke vannet, jfr. den undersøkelsen @Petter Mandt lenka til. ( Jeg testa ut LODO over en periode, men nøyde meg med koking og rask nedkjøling av meskevannet + Antioxin SBT.) En variant av den teknikken ville være kräusening, som jeg har brukt litt til pils, og som jeg har god tru på har god effekt på ølet, også.Her går det an å teste et LODO-triks; gjær-deoksygenering.
Varm vannet til 37 grader, tilsett en dæsj gjær og en dæsj sukker (en skje er sikkert rikelig til denne mengden) og etter noen timer er vannet oksygenfritt
Har testet med en pose Idun tørrgjær og 15g sukker i 30 liter og oksygen kom til 0 over natta.
Dette da til meskevann. Til vann til fortynning av ferdig øl ville jeg brukt samme gjær som til ølet.
Nå har jeg kokt og tilsatt - og så får vi se hvordan det gårHvor lenge bør vannet kokes?
«Four common techniques for the removal of dissolved oxygen from water have been examined: boiling at 1 atm, boiling under reduced pressure, purging with N(2) and sonication under reduced pressure. After treatment, the residual oxygen in solution was analysed by the Winkler method. Nitrogen purging for 20-40 min at flow rate of 25 mL/s was found to be the most effective oxygen removal method. Boiling at 1 atm was found to be the least effective. None of the techniques evaluated here lead to complete removal of oxygen. The concentration of residual dissolved oxygen after purging for 20-40 minutes with nitrogen is 0.2-0.4 ppm.»![]()
Removal of dissolved oxygen from water: A comparison of four common techniques - PubMed
Four common techniques for the removal of dissolved oxygen from water have been examined: boiling at 1 atm, boiling under reduced pressure, purging with N(2) and sonication under reduced pressure. After treatment, the residual oxygen in solution was analysed by the Winkler method. Nitrogen...pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
Så beste metode (nitrogen purging) gir fortsatt 0.2-0.4 ppm etter 20-40min ….
Skulle gjerne vist … men finner ikke gode artikler.
Når jeg koker (i vannkoker) vann til gelatinløsning koker jeg det bare i ca 30 s. Så da er det nok endel oksygen igjen. Og lite gjæraktivitet i ølet, (som kunne fjernet oksygen), som er coldcrashet.
…. Men jeg tilsetter alltid litt metabisulfitt i gelatinløsningen, da …
Trenger du picnic kran. Bare å legge slangen helt i bunn for å unngå plasking.Følger på med et spørsmål til i forbindelse med FWK-pils jeg trykkgjæra på Corneliusfat:
Jeg trodde jeg hadde utstyr til å kjøre en lukket overføring, men den gang ei. Får ikke kjøpt noe før ølet skal drikkes, så da lurer jeg på om jeg kan overføre ølet fra ett fat til et annet ved å bruke picnic-kran, og legge denne helt i bunnen på et nytt fat. Jeg vil gjerne bli kvitt gjær og grums før jeg skal drikke ølet, da det må fraktes noen hundre meter.
Om jeg purger godt, vil det gå bra? Hva sier ekspertene?
Du har jo fortsatt aktiv gjær, (og skal flaske), så det er nok ikke noe problem, gjær er jo grådig på oksygen. Men sikkert greit at vannet fikk en runde på kok. Det er serlig ét faktor jeg synes det er greit å være på sikre siden med, og det er (minst mulig) oksygen (på slutten/etter fermentering). Jeg har (hadde) to fat Vienna som runda 2 år i vår. Det ene hadde fått en svak papp smak, det andre er fortsatt ok. Forskjellen på fatene; Metabisulfitt.Nå har jeg kokt og tilsatt - og så får vi se hvordan det går.
Følger på med et spørsmål til i forbindelse med FWK-pils jeg trykkgjæra på Corneliusfat:
Jeg trodde jeg hadde utstyr til å kjøre en lukket overføring, men den gang ei. Får ikke kjøpt noe før ølet skal drikkes, så da lurer jeg på om jeg kan overføre ølet fra ett fat til et annet ved å bruke picnic-kran, og legge denne helt i bunnen på et nytt fat. Jeg vil gjerne bli kvitt gjær og grums før jeg skal drikke ølet, da det må fraktes noen hundre meter.
Om jeg purger godt, vil det gå bra? Hva sier ekspertene?
Ja, jeg gjør faktisk ganske mye for å begrense oksygenopptak, samtidig som jeg egentlig ikke er så redd for det, fordi jeg regner med at gjæren håndterer moderate mengder.Du har jo fortsatt aktiv gjær, (og skal flaske), så det er nok ikke noe problem, gjær er jo grådig på oksygen. Men sikkert greit at vannet fikk en runde på kok. Det er serlig ét faktor jeg synes det er greit å være på sikre siden med, og det er (minst mulig) oksygen (på slutten/etter fermentering). Jeg har (hadde) to fat Vienna som runda 2 år i vår. Det ene hadde fått en svak papp smak, det andre er fortsatt ok. Forskjellen på fatene; Metabisulfitt.
Den oksyderte Viennaen er dumpa.
Jeg får samme resultat som deg, her må det være noe feil i formelen som brukes. Growth rate er høyere for stir plate, så da skulle det gi høyere antall celler også.Er det ikke noe som ikke stemmer når shaking gir fler celler enn stirplate?
Eller har man funnet ut at shaking er mer effektivt?
Trur ikke det. Om jeg ikke tar veldig feil, så er det Braukaisers formel som brukes for stirplate, og den er godt over 10 år gammel. Chris Whites formel stammer vel fra da han og Zainasheff samarbeida om boka Yeast, og den kom i 2010. Så ingen av disse speiler nyere forskning - om det finnes noen.Vill spekulasjon fra min side her…
Kan det skyldes at det har blitt ‘forsket’ / testet frem en god del kunnskap om stirplate de siste årene, og at risting henger igjen på gammel kunnskap?
Unektelig, ja.Plotter jeg inn noen andre verdier får jeg tall mer som forventet, snodig
Unektelig, ja.
Men jeg trur at tall for en så liten starter som 1 liter med den gjærmengden du hadde, uansett er litt tvilsomme. Jeg tviler litt på at du får noen særlig tilvekst der.
For all del. Og det holder sikkert, det der. (Imperial gjær? Det ville sikkert gå fint å bare pitche den, og droppe starteren.) Det var tilvekstraten - og altså påliteligheta til tallene - jeg var skeptsik til.Vel jeg trenger 286 milliarder skal jeg ha en pitch rate på 1.5 og gjærpakka mi kom med 200 mrd. da den kom ut fra produsenten så det er vel lurt å sette en liten starter?
For all del. Og det holder sikkert, det der. (Imperial gjær? Det ville sikkert gå fint å bare pitche den, og droppe starteren.) Det var tilvekstraten - og altså påliteligheta til tallene - jeg var skeptsik til.
Har ikke de skrukork?De nye til Whitelabs