Tråden for dumme spørsmål.

Det er litt vanskelig å beregne meskeeffektivitet. Si jeg lager 75 liter pils med butikkstyrke og kan maksimere skyllevann før avrenning blir under 1.008 eller der omkring. Havner nok på rundt 90%. Så lager jeg en export med OG 1.058 og underskyter OG med fem poeng fordi jeg har ikke satt meskeeffektiviteten fra 90% ned 10% til 81% som jeg normalt ligger på på den styrke øl. Så det er jo mange ting å ta med i utregningen for å treffe talla man håper på.
Det perfekte ville være å brygge det samme ølet med den samme oppskrifta hver gang:). Men det gjør vi jo ikke, så det må gjøres noen skjønnsmessige justeringer hver gang. Og så hender det man bommer. Når jeg f.eks. en sjelden gang brygger no sparge, er det et større element av gjetting når jeg legger inn meskeeffektiviteten i kalkulatoren.
 
Enig med eg, Finn. Nesten helt enig. Jeg tror ikke bryggemaskiner trenger å være vanskeligere. Du må bare lære din å kjenne. Som det meste annet i livet. Meskeeffekten er rimelig lik uansett utstyr; hvor mye sukker du får dannet under mesking er et resultat av malttypene du bruker, malingsgraden din og vannet du bruker (ph+salter), tid og til en viss grad temperatur. Maler du fint nok, bruker du tid nok havner du rundt 90% av mulig sukker oppløst. Kanskje mer.

Ustyret vi brygger på har ulik effekt når vi skyller. Noe gir best løsning slik, andre slik. Hvor mye man får ut (volum x OG) avhenger også hvor mye som væske som etterlates. Noen tar med så mye som mulig, og heller fjerner restene senere i prosessen, andre ønsker så ren og klar vørter som mulig. Farten vi skyller i og volumet vi skyller med bestemmer også hvor mye vi får ut av mesken. Både egne rutiner, utstyr og teknikk bestemmer resultatet.

Det jeg egentlig sier er at du må kjenne utstyret du bruker, og du må vite hvilken effekt du får om du endrer noen av variablene dine. Tror ikke et oppsett er vesentlig vanskeligere å brygge på enn et annet. Det er som å sykle. Det er ikke vanskeligere å sykle på en asfaltvei med racersykkel enn på en fat-bike i skogen. Bare annerledes.
 
Enig med eg, Finn. Nesten helt enig. Jeg tror ikke bryggemaskiner trenger å være vanskeligere. Du må bare lære din å kjenne. Som det meste annet i livet. Meskeeffekten er rimelig lik uansett utstyr; hvor mye sukker du får dannet under mesking er et resultat av malttypene du bruker, malingsgraden din og vannet du bruker (ph+salter), tid og til en viss grad temperatur. Maler du fint nok, bruker du tid nok havner du rundt 90% av mulig sukker oppløst. Kanskje mer.

Ustyret vi brygger på har ulik effekt når vi skyller. Noe gir best løsning slik, andre slik. Hvor mye man får ut (volum x OG) avhenger også hvor mye som væske som etterlates. Noen tar med så mye som mulig, og heller fjerner restene senere i prosessen, andre ønsker så ren og klar vørter som mulig. Farten vi skyller i og volumet vi skyller med bestemmer også hvor mye vi får ut av mesken. Både egne rutiner, utstyr og teknikk bestemmer resultatet.

Det jeg egentlig sier er at du må kjenne utstyret du bruker, og du må vite hvilken effekt du får om du endrer noen av variablene dine. Tror ikke et oppsett er vesentlig vanskeligere å brygge på enn et annet. Det er som å sykle. Det er ikke vanskeligere å sykle på en asfaltvei med racersykkel enn på en fat-bike i skogen. Bare annerledes.
Inntrykket mitt her fra forumet er at ganske mange sliter med effektiviteten på bryggemaskiner. Det ser ut som om det er vanskeligere å få dem til å funke optimalt, mens det er såre enkelt med et sånt oppsett som mitt. Men det er åpenbart fullt mulig. Så jeg er jo enig i at det bare er snakk om å lære seg hvordan utstyret funker.

Du snakker vel om "konversjonseffektivitet" først der. Det er ingen grunn til ta den ikke skal ligge opp mot 100%, men likevel ser det ut til at en del sliter med den, også.

Det er, som du sier, skylleprosessen som er den kritiske delen. Noen forskjeller skyldes valg vi tar. Jeg velger f.eks. klar vørter framfor å ta med alt, så det blir igjen en til to liter i meskekjelen. Men så finnes det en del tabber man kan gjøre - og som man kan styre unna gjennom å skaffe seg skikkelig kunnskap om bryggeprosessen:). (Der fikk jeg klatra opp på kjepphesten min igjen;).)
 
Sist redigert:
Når jeg løfter opp maltrøret mitt for å henge det på kjelekanten så går det høyt nok opp til at skyllerøret ikke sitter "fast" ned på senterrøret, det går over de to o-ringene. Har opplevd da at skyllevannet bare renner ned i midten langs skyllerøret. Vannet følger minste motstands vei.. Ellers er det jo andre normale tiltak på maskin med maltrør. Sirkulere mot slutten for å klarne vørteren litt, skru av sirkulering og røre i øverste halvpart før skylling og la stå i 10 minutter før man løfter opp - sakte.
Åja, ok, hvis det løsner "helt" skjønner jeg at det blir lekkasje. Men pakningen i bunn av skyllerøret skal vel hindre lekkasje så lenge bunn av skyllerøret er sånn høvelig langt nok ned på senterrøret?
 
Åja, ok, hvis det løsner "helt" skjønner jeg at det blir lekkasje. Men pakningen i bunn av skyllerøret skal vel hindre lekkasje så lenge bunn av skyllerøret er sånn høvelig langt nok ned på senterrøret?
Ja, det kan jo være at røret på maskinen din er lengre enn på min. Jeg har en launch edition maskin.
 
Jeg opplever at tiltene mine viser en SG drop på opptil et par tre poeng under cold crash. Er dette reelt? Virker ulogisk for meg at sg faller med synkende temperatur i enden av gjæringsforløpet.
 
Jeg opplever at tiltene mine viser en SG drop på opptil et par tre poeng under cold crash. Er dette reelt? Virker ulogisk for meg at sg faller med synkende temperatur i enden av gjæringsforløpet.
Nei, om det skulle endret seg burde den heller gått litt opp. Jeg har samme erfaring, de er ikke 100%, men viser trenden i gjæringa. Det som skjer etter stabil SG får man ignorere.
 
Sist redigert:
Jeg opplever at tiltene mine viser en SG drop på opptil et par tre poeng under cold crash. Er dette reelt? Virker ulogisk for meg at sg faller med synkende temperatur i enden av gjæringsforløpet.
Har du 1.010 ved 20 grader, og senker temperaturen til 2 grader, vil et hydrometer vise 1.011, altså ei endring på ett poeng motsatt vei. Logisk nok, sida egenvekta øker når temperaturen synker.

Løsning: Bruk hydrometer:).
 
Prøvde å se på mine batcher med Tilt, ser vel noe av det samme, men ikke konsistent. Nå bruker jeg Tilt bare for en indiksajon på trend når jeg feks skal øke temp for diacetyl-rest. Er mye ute å reiser på jobb så Tilten er et supert hjelpemiddel for å justere temperaturen underveis mens jeg er borte.

Det som dog er annerledes og som kanskje kan påvirke er at jeg setter på litt trykk før jeg CC (0.8-1.0 Bar), kanskje gjør du det samme?

Uansett, min Tilt viser alltid riktig når jeg starter fermentering, men avhengig av hvor mye krausen som fester seg på den kan den være fra spot on til 4-5 punkter av når fermentering er ferdig. Min Tilt viser stort sett kun en helt rett strek når fermentering er ferdig i forhold til de små bevegelsene rett før ølet er ferdig, så selv om den viser feil FG så viser den korrekt i forhold til at ølet er ferdig. En super duppedings for min del, men ikke noe jeg bruker til å sette to streker under svaret med.
 
Det som dog er annerledes og som kanskje kan påvirke er at jeg setter på litt trykk før jeg CC (0.8-1.0 Bar), kanskje gjør du det samme?
Gjør det samme ja men erfarer ikke at trykket påvirker. Ikke gjort noen grundige tester. Bruker dem også først og fremst til å følge forløpet,for blir nesten alltid mye gjær på mine slik at de viser litt feil.
 
Litt usikker der jeg og, men om du setter på trykk og senker temperaturen så vil du jo karbonere ølet. Kaldere øl tar jo opp co2 lettere også. Vet ikke hvordan karbonert øl påvirker Tilten egentlig, ei heller trykket generelt. Som et eksempel her på en Belgisk Pale Ale, så detter FG i samme øyeblikke som jeg setter på trykk og begynner CC.

Screenshot 2024-04-26 at 22.41.30.jpg
 
Litt usikker der jeg og, men om du setter på trykk og senker temperaturen så vil du jo karbonere ølet. Kaldere øl tar jo opp co2 lettere også. Vet ikke hvordan karbonert øl påvirker Tilten egentlig, ei heller trykket generelt. Som et eksempel her på en Belgisk Pale Ale, så detter FG i samme øyeblikke som jeg setter på trykk og begynner CC.

Vis vedlegget 67414
Samme hos meg på mange brygg men slettes ikke alle. Men sg før cc = fg da mao. Håpet egentlig at jeg skulle bli overrasket over at fg falt noen poeng under cc. Har en pils som stoppa på 1.020 før cc men er nå på 1.017. Hydrometer viser 20. Target var 15. Smakte dritt gjorde det også. Fater i morgen og setter det til lagring. Kanskje det skjer et under.
 
Best practice for å vaske Erlendmeyer kolbe? Den 5 litern er litt krøkkete å få skikkelig ren?

T
 
Best practice for å vaske Erlendmeyer kolbe? Den 5 litern er litt krøkkete å få skikkelig ren?

T
La den stå med maskinoppvaskmiddel i. Jeg gnir av kräusenringen med magneten. (Regner med at du har en neodymmagnet som du holder styr på rørepinnemagneten med.) En stor flaskebørste er også grei å ha. (De har gjerne et snodd metallskaft som vil ripe opp halsen på kolben om du ikke surrer noe - gaffa - rundt.)
 
La den stå med maskinoppvaskmiddel i. Jeg gnir av kräusenringen med magneten. (Regner med at du har en neodymmagnet som du holder styr på rørepinnemagneten med.) En stor flaskebørste er også grei å ha. (De har gjerne et snodd metallskaft som vil ripe opp halsen på kolben om du ikke surrer noe - gaffa - rundt.)
Magnettrikset var nytt! Takk for tipset. Du lar altså kolben stå med væske mellom bruk?
 
Jeg skal egentlig hatt en pause i bryggingen, men så ble jeg ikke fornøyd med utgjæringen på en golden ale så derfor er det en pakke på vei fra brewshop med malt og gjær til en ny batch
I tillegg så var jeg på coop extra og så blåbær med 70 % avslag.
Blåbærporter forlangte hjernen.
Dermed er meskingen nå igang.
Men så var det den der bæra da.
Jeg syntes det var en god ide å mose den med stavmikseren og varme den opp til 80 grader.
Nå er det gjort, men var det så lurt?
Det blir kanskje lett uttrekk av tanniner hvis jeg hiver det oppi gjæringskaret.
Jeg reiser bort før det er ferdig gjæret, men kan kanskje stikke om til nytt gjæringskar før jeg drar.
Hva med å hive bæra i meskekaret på slutten av meskingen ?
Jeg får nok ikke ut så mye sukker på den måten.
Noen som har gjort noe lignende?
 
Jeg skal egentlig hatt en pause i bryggingen, men så ble jeg ikke fornøyd med utgjæringen på en golden ale så derfor er det en pakke på vei fra brewshop med malt og gjær til en ny batch
I tillegg så var jeg på coop extra og så blåbær med 70 % avslag.
Blåbærporter forlangte hjernen.
Dermed er meskingen nå igang.
Men så var det den der bæra da.
Jeg syntes det var en god ide å mose den med stavmikseren og varme den opp til 80 grader.
Nå er det gjort, men var det så lurt?
Det blir kanskje lett uttrekk av tanniner hvis jeg hiver det oppi gjæringskaret.
Jeg reiser bort før det er ferdig gjæret, men kan kanskje stikke om til nytt gjæringskar før jeg drar.
Hva med å hive bæra i meskekaret på slutten av meskingen ?
Jeg får nok ikke ut så mye sukker på den måten.
Noen som har gjort noe lignende?
Blåbær er smart å kjøre med mixer, ja. Mye av blåbærpreget sitter i skallet, så bra å få det ‘hakket’.
Siste runde jeg kjørte med jordbærsurøl forandret smaken seg mye etter at jeg åpnet lokket på slutten, (etter at bærene var gjæret ut). Lurer på om det er flyktige/oksyderende aromastoffer …(?)
Jeg ville helt de oppi på slutten av gjæringen. Spar en liter vørter, kok opp bæra i den. Og tapp over oksygenfritt.
Min erfaring er at det er vanskelig å få mye aroma ut av blåbær. I en porter vil jeg tro den blir overdøvet. Hvorfor ikke en (lys) surøl?
 
Denne gang blir det porter .
Som sagt så reiser jeg på jobb før det er ferdig gjæret. Så jeg tror jeg hiver i bæra etter 3 dager. Venter 2 dager og overfører til cornyfat for å gjøre ferdig der .
Det ble nok litt for impulsivt dette, men moro å prøve.
 
Tilbake
Topp