Finn Berger
Moderator
Det med sekunder er nok en liten underdrivelse. Forestill deg at du felte inn en utbretta silikonslange på en meter i veggen på gjæringskaret ditt og lot den sitte der i 20 minutter. Det er den effekten du får når du tapper gjennom en silikonslange.Jeg er absolutt for å kjøre "beste praksis" over hele linja. Jeg kan bare ikke klare å forestille meg at en slange er så "lekk" at de få sekundene ølet er i kontakt med slangen er signifikant sammenlignet med at du tapper til/i et system med tilgang til åpen luft.
Men heldigvis, når du ettergjærer på flaske tar forhåpentligvis aktiv gjær seg av oksygenet uansett hvor det kommer fra.
Og silikon er altså et veldig porøst materiale.
Gjæren er en veldig effektiv oksygenjeger, og oksygenreaksjonene skjer heller ikke særlig fort ved romtemperatur, i følge George Fix (Principles of Brewing Science, s.130). Men det er ikke sånn at du ikke kan få oksidert øl så lenge du flaskekarbonerer. Erfaringa mi er at du kan begrense oksideringa kraftig om du bare er forsiktig med plasking - men om du gir F, skal du drikke ølet fort om du ikke vil måtte helle ut det meste. Det er noen grenser her, og jeg skulle gjerne visst noe om dem. Men det er vel ikke noe det er noen særlig interesse for å forske på - forståelig nok.
Erfaringa mi er også at jo mer jeg har gjort for å holde oksygenet unna, jo bedre øl har jeg fått. Men noen helt enorm forskjell mellom overføring i lukka system med CO2 og "vanlig" tapping med stor forsiktighet er det nok ikke. Og da sier det seg sjøl at jeg ikke kommer til å oppleve noen revolusjon pga skiftet til vinyl
Sist redigert: