Tråden for dumme spørsmål.

I forhold til tørrhumling i bøtte, hvor mye av CO2'en i bøtta erstattes av luft på de 4-5 skundene det tar å slenge oppi en håndfull pellets? 21% av dette volumet er oksygen. Karbondioksyd er mye tyngre enn luft (ca 50 % tyngre) og jeg tror ikke det er mye luft som diffunderer til vørtereren før systemet er i likevekt.
Uansett; i en 35 liters bøtte med 22 liter vørter vil det være 13 liter karbondioksyd iblandet litt luft. Om vi antar 10% luft, og en diffusjon på 20% av gassene i bøtta når den åpnes, (lufta vil ligge øverst i bøtta og vil byttes ut med ny luft før noe av CO2'en byttes ut,) så jeg tenker at andelen luft i karet øker til 20%.
Oksygen-innholdet i bøtta fordobles da til 0,52 liter. Om vi antar at systemet var i balanse før lokket ble åpnet, så vil 0,26 liter O2 diffundere til vørteren før balansen er gjenopprettet. (0,26 liter O2 under atmosfærisk trykk er ikke 1/4 av 1 liter/minutt under trykk fra flaske.)
Jeg klarer ikke å bekymre meg for at dette skal ødelegge ølet.

Obs: Denne tankegangen gjelder for tørrhumling med pellets, uten pose.
Bruk av kongler (i pose) bringer selvsagt større mengder luft i direkte kontakt med vørteren.
 
Dere som flasker rett fra gjæringskaret:

Åpner dere lokket eller tar av gjærlåsen før dere begynner og fylle flaskene?
 
Pleier og gjøre det samme.
Er livredd for oksidering når jeg skal flaske APA'en min nå...
Du kommer jo ikke forbi at det kommer til oksygen samme hva du gjør nå. Både i karet, men kanskje mest i flaskene. Ditt eneste håp er at gjæra nyttiggjør seg det fort og effektivt.
 
Ja får bare kjøre på, og blir det ille så får jeg vente med veldig humlete øl til jeg eventuelt prøver meg på fating.
 
Pleier og gjøre det samme.
Er livredd for oksidering når jeg skal flaske APA'en min nå...

Luft vil du få inn nesten uansett hva du gjør, men du kan gjøre et par enkle ting for å redusere innblandinga. Hvor stor relativ betydning de har, aner jeg ikke - men alle monner drar. Og så får du tilgi meg hvis det jeg sier er såpass opplagt at du allerede har tenkt på det:).

Jeg regner med at du bruker en vanlig tappestav. Ikke fest den rett på krana, men skjøt kran og stav sammen med en liten bit av en silikonslange. Det er praktisk uansett, men poenget i denne sammenhengen er at du da kan bøye den ut til sida etter at du har stukket staven nedi, og så starte tappinga veldig forsiktig, med flaska på skrå. Etter hvert retter du opp flaska, og kan gi maks åpning. Setter du i gang med flaska i vertikal posisjon, og gir full fart med en gang, plasker det ganske kraftig nedi der, og jeg innbiller meg at du får blanda inn nokså mye luft.

Så kan du fylle flaska nesten helt full hvis du avslutter med å holde den på skrå, og sette tappen på staven mot innsida av halsen og trykke lett. Jeg lar det være igjen en centimeter med headspace.

Hvis du blander inn det du karbonerer med ved hjelp av ei sprøyte i flaska, får du jo denne fyll opp-effekten på den måten. Det er selvfølgelig enda bedre.

Jeg tror ellers ikke luft er så farlig på akkurat dette stadiet. Dette tilsvarer jo faktisk tilstanden i startfasen av gjæringa. Det er sukker tilstede, og det skal i teorien hindre at gjæren bruker oksygenet til skadelig virksomhet. I stedet vil den ta det til seg kjapt for å bygge steroler og annet nyttig materiale. Det betyr ikke at vi ikke skal forsøke å begrense innblandinga av luft, men litt oksygen vil gjæren kjapt få unna.

Men den lufta som blir igjen i rommet mellom øl og kork, og som ikke blandes inn umiddelbart, kan skape problemer seinere, etter at gjæren har spist opp karboneringssukkeret. En ide jeg ikke har prøvd ut ennå, er å riste flaska etter korking for å få blandet inn denne lufta med en gang (nå forutsetter jeg maks fylt flaske), mens forholdene er slik at gjæren får ryddet den unna på en uskadelig måte.

Vær ellers obs på at lagringstemperaturen er ekstremt viktig for hvor raskt oksidasjonsprosessene vil gå.
 
Det er antakelig den bryggetabben jeg begår oftest, det der. Jeg stikker om til eget kar for å blande inn vørteren, og jeg hater den surklelyden som kommer fra den gjærlåsen jeg har glemt å ta ut.

Burde sikkert prøve å unngå den omstikkinga, men skjønner ikke hvordan jeg da skal få blanda inn vørteren jeg bruker til karbonering uten å røre opp sedimentet i gjæringskaret. (Og det frister ikke veldig å overføre to liter vørter til flaskene med ei sprøyte.)
 
Det er antakelig den bryggetabben jeg begår oftest, det der. Jeg stikker om til eget kar for å blande inn vørteren, og jeg hater den surklelyden som kommer fra den gjærlåsen jeg har glemt å ta ut.

Burde sikkert prøve å unngå den omstikkinga, men skjønner ikke hvordan jeg da skal få blanda inn vørteren jeg bruker til karbonering uten å røre opp sedimentet i gjæringskaret. (Og det frister ikke veldig å overføre to liter vørter til flaskene med ei sprøyte.)
Jeg har brukt sprøyte de siste gangene. Det er ganske kjedelig.
 
Jeg er nok uvøren og gæren, men omstikking til eget kar for flasking har aldri bekymret meg. Det er ikke mange år siden at nesten alle stakk om til et eget kar for sekundærgjæring etter at stormgjæringen var over og det meste av gjæren var samlet i bunnen. Det sies at det ble bra øl da også.
 
Jeg er nok uvøren og gæren, men omstikking til eget kar for flasking har aldri bekymret meg. Det er ikke mange år siden at nesten alle stakk om til et eget kar for sekundærgjæring etter at stormgjæringen var over og det meste av gjæren var samlet i bunnen. Det sies at det ble bra øl da også.

Jo, men da stakk en om mens det ennå var mye aktiv gjær, og fremdeles noe sukker, i suspensjon - stort sett, vil jeg tro. Og jeg har stor tro på aktiv gjær så lenge den har litt sukker igjen å ete, som du sikkert har skjønt;). Og dessuten så tror jeg at det opp gjennom har blitt brygget ganske mye ikke helt godt godt oksidert øl. Av meg, også:(.

En klok teolog sa en gang at du må lære å tvile før du kan lære å tro. Så jeg tviler på det meste av det jeg tror på. (Og det meste av det jeg tror jeg vet, er jo egentlig bare tro.) Sånn sett er det logisk å tro at det ikke er så farlig med litt oksygen så lenge jeg veit at det ligger aktiv gjær klar til å ta seg av den - og likevel tvile såpass på om det faktisk stemmer, til at jeg gjør det jeg kan innenfor rimelighetens grenser for å begrense oksygenopptaket:).

Dessuten er det tall mellom 7 og 14. Om gjæren takler x ppm oppløst oksygen, er det ikke sikkert den håndterer mengden y av det samme. Sånt veit jeg lite om, så heller safe than sorry, som det heter på nynorsk.
 
Sist redigert:
Jeg valgte å dosere med sprøyte og flaske rett fra kar i et utvida forsøk på å lage et best practice-øl. Problemet er bare at ølet blei veldig godt, så nå må jeg trappe ned på én og én prosess av gangen for å se hvilke som betyr noe. Første trinn er å droppe vørter og dosere sukkerlake direkte i flaskene.
 
Tilbake
Topp