Tråden for dumme spørsmål.

...Sist brygg, belgisk dobbel...
...belgisk hveteøl brygget med S-33...
Mulig fellesnevneren er ‘Belgisk’
Belgisk gjær er notorisk dårlig på ujevn temperatur, og spesielt på redusert temp. Dette kan du få ved ujevn kontroll, eller feilplassert sensor etter stormgjæring.
Dersom du har en oppgradert STC til STC-1000+, bør du kjøre ramping
 
Har forsøkt søke på forum, men får bare mange merkelige treff så da spør jeg bare her. Hvordan får jeg karbonert på fat fortest mulig? Mener ha lest noe her inne om rugging på fat mens trykk er på, men kan ikke huske noe om tid det tar. Har funnet tabeller som gir meg trykk vs temp for ønsket CO2 nivå, men savnet tidsaspektet. HJÆLP!
 
Har forsøkt søke på forum, men får bare mange merkelige treff så da spør jeg bare her. Hvordan får jeg karbonert på fat fortest mulig? Mener ha lest noe her inne om rugging på fat mens trykk er på, men kan ikke huske noe om tid det tar. Har funnet tabeller som gir meg trykk vs temp for ønsket CO2 nivå, men savnet tidsaspektet. HJÆLP!

Som du skriver er rugging det mest effektive. Det som er enklere er å sette trykket høyt, f.eks. 2 bar i 2 døgn. Ofte vil dette gi en grei karbonering. Ønsker du mer, lar du den stå i litt lengre. Men du har uansett ferdig karbonert øl på 2-3 dager. Trenger du det raskere må du vel rugge, ev i kombinasjon med høyt trykk.
 
Mulig fellesnevneren er ‘Belgisk’
Belgisk gjær er notorisk dårlig på ujevn temperatur, og spesielt på redusert temp. Dette kan du få ved ujevn kontroll, eller feilplassert sensor etter stormgjæring.
Dersom du har en oppgradert STC til STC-1000+, bør du kjøre ramping

Ramping? Der falt jeg av
 
Har forsøkt søke på forum, men får bare mange merkelige treff så da spør jeg bare her. Hvordan får jeg karbonert på fat fortest mulig? Mener ha lest noe her inne om rugging på fat mens trykk er på, men kan ikke huske noe om tid det tar. Har funnet tabeller som gir meg trykk vs temp for ønsket CO2 nivå, men savnet tidsaspektet. HJÆLP!
Jeg spurte om det samme og fikk gode svar for en ukes tid sia. Gå litt tilbake i tråden, så finner du.
 
@Anders90 Det med oksygenering har jeg bare vært måtelig flink med selv, og tror ikke det alene kan forklare høy FG. Hva med å forsøke et "trygt" brygg, feks en Am. Blonde med US-05 eller lignende? US-05 regnes for å være en ganske trygg gjær nesten uansett. Du kan også vurdere split-batching med to ulike gjærsorter.
 
@Anders90 Det med oksygenering har jeg bare vært måtelig flink med selv, og tror ikke det alene kan forklare høy FG. Hva med å forsøke et "trygt" brygg, feks en Am. Blonde med US-05 eller lignende? US-05 regnes for å være en ganske trygg gjær nesten uansett. Du kan også vurdere split-batching med to ulike gjærsorter.

Neste brygg blir Nøgne Porter og en Kölsh, så holder meg vekk fra Belgiske gjærer en stund. Og selvfølgelig, med gjærnæring heretter
 
Neste brygg blir Nøgne Porter og en Kölsh, så holder meg vekk fra Belgiske gjærer en stund. Og selvfølgelig, med gjærnæring heretter
En Nøgne Porter med S-04 eller Nottingham gjær vil nok fungere som @Sarge foreslår (sjekket oppskrift hos bryggselv). Høy utgjæring og vennligsinnede gjærer begge to etter hva jeg har lest (ikke brygget med dem selv). Ville ventet litt med Kölshen, da kölschgjær også kan være litt lunefull med tanke på esterprofilen.
 
En Nøgne Porter med S-04 eller Nottingham gjær vil nok fungere som @Sarge foreslår (sjekket oppskrift hos bryggselv). Høy utgjæring og vennligsinnede gjærer begge to etter hva jeg har lest (ikke brygget med dem selv). Ville ventet litt med Kölshen, da kölschgjær også kan være litt lunefull med tanke på esterprofilen.
S-04 er fin. Den har aldri sviktet meg, og jeg brygget en gang en baltic porter med den som ble knallgod. Det er tre tørrgjærer jeg alltid har i hus: US-05, S-04 og W-34/79. Det er utrolig hvor mye bra og forskjellig øl som kan lages med de tre.

For belgisk synes jeg BE-256 fungerer godt, men jeg brygger ikke mye belgisk.
 
S-04 er fin. Den har aldri sviktet meg, og jeg brygget en gang en baltic porter med den som ble knallgod. Det er tre tørrgjærer jeg alltid har i hus: US-05, S-04 og W-34/79. Det er utrolig hvor mye bra og forskjellig øl som kan lages med de tre.

For belgisk synes jeg BE-256 fungerer godt, men jeg brygger ikke mye belgisk.

Når jeg startet å brygge for et års tid siden gikk egentlig alt galt i starten :p! Resultatet var at jeg gikk "all in", så bryggeutstyret kom på plass før ferdighetene for å si det sånn … Siden har jeg kun brygget med fersk gjær, bare fordi det har blitt sånn egentlig. Jeg har faktisk brygget med S-04, men batchen har fått navnet "Rettido2", så den gjelds vel ikke :D. Har ikke brygget med mye forskjellig gjær etter at ølla mine begynte å bli egnet for konsum. WLP002, 004, 013, 833 og 940. Alle fine til sitt bruk, men 002, 013 og 833 kommer en langt med spør du meg … Er jo nesten pinlig å ikke ha brygget med US-05 forresten :confused:
 
Ramping? Der falt jeg av
Med ramping setter du start-temp, tid og slutt-temp, eksempelvis
fra 18 ? til 22 ? over 14 dager, så regner styreenhet ut alt for deg.
For andre styresystemer, må man sette steg, eksempelvis
18 ? i 3 dager
19 ? i 3 dager
20 ? i 2 dager
21 ? i 3 dager
22 ? i 3 dager
Vanligvis er dette unødvendig, men ramping på Belgiske er enkelt og nyttig
M
 
Ramping? Der falt jeg av
Ekte ramping har andre beskrevet. Selv har jeg ikke så god temperaturkontroll (kun varme, ikke kjøling). Det jeg ofte gjør er å sette temperaturen et par grader under det jeg vil at skal være gjæringstemp i starten. Når stormgjæringen kommer i gang, vil den gjerne stige til et par grader over skaptemperatur. Etter noen dager synker den ned mot skaptemperatur, og da skrur jeg opp skapets temperatur til ønsket gjæringstemp. Typisk eksempel: Skap på 18 grader, stormgjæringen trekker opp til 20 i bøtta i 3-5 dager. Så synker temp, og da "ramper" jeg opp til skaptemp på 20 grader.
 
Med ramping setter du start-temp, tid og slutt-temp, eksempelvis
fra 18 ? til 22 ? over 14 dager, så regner styreenhet ut alt for deg.
For andre styresystemer, må man sette steg, eksempelvis
18 ? i 3 dager
19 ? i 3 dager
20 ? i 2 dager
21 ? i 3 dager
22 ? i 3 dager
Vanligvis er dette unødvendig, men ramping på Belgiske er enkelt og nyttig
M

Dette har jeg gjort manuelt på begge batcher. Har både varme og kjøle.
 
Å tilføre mer sukker vil øke SG, så hvis den har gått ned tre punkt fra måling før du tilsatte sukker så har du fått startet gjæring igjen. Det var altså mer gjærbart sukker igjen i karet.

Er den ned 3 punkt fra måling etter du tilsatte sukker så har du nok bare konvertert det nye sukkeret til alkohol. 150g på 20-25l batch er vel ca 3 poeng?
 
Å tilføre mer sukker vil øke SG, så hvis den har gått ned tre punkt fra måling før du tilsatte sukker så har du fått startet gjæring igjen. Det var altså mer gjærbart sukker igjen i karet.

Er den ned 3 punkt fra måling etter du tilsatte sukker så har du nok bare konvertert det nye sukkeret til alkohol. 150g på 20-25l batch er vel ca 3 poeng?


Jepp. Vil tro at utgangspunktet på1.017 ble økt til 1.020 (3 poeng opp pga sukker). Etter dette har den altså sunket til 1.014

Skal la den stå i et par døgn nå, og se om den fortsetter videre nedover. Eventuelt tilsetter jeg nye 150g. Mulig det ligger noe bak dette, at den kryper litt ned etter å ha tilført sukker

Jeg mener å huske at forklaringen var at om gjæren hadde «fått nok», eller at det var tyngre sukkerarter igjen som den ikke vil ta, så kunne tilføring av enkle sukkerarter få den i gang, og at den deretter spiste opp de lette, og litt av de tyngre før den gir seg igjen. Krunglette forklart, men...
 
Sist redigert:
...Eventuelt tilsetter jeg nye 150g...
...så kunne tilføring av enkle sukkerarter få den i gang...
Gjær oppfører seg forskjellig, så det finnes ikke én regel, men noen retningslinjer.
Ved å tilsette ny sukker, vil helt klart gjæringen starte igjen. Hva som skjer etterpå varierer. Noen vil kunne dra ned FG, men dette ville du trolig ha oppnådd ved å svirre på gjæringskaret og økt temperaturen en grad eller to.
En annen vanlig oppfattelse er at gjær som har hatt det lett i livet (enkle sukkerarter), blir late(dropper komplekse).
Godt å se at du fikk dratt ned FG.
Tilsetting av sukker påvirker smaken. Jeg ville ikke ha tilsatt mer sukker
 
Gjær oppfører seg forskjellig, så det finnes ikke én regel, men noen retningslinjer.
Ved å tilsette ny sukker, vil helt klart gjæringen starte igjen. Hva som skjer etterpå varierer. Noen vil kunne dra ned FG, men dette ville du trolig ha oppnådd ved å svirre på gjæringskaret og økt temperaturen en grad eller to.
En annen vanlig oppfattelse er at gjær som har hatt det lett i livet (enkle sukkerarter), blir late(dropper komplekse).
Godt å se at du fikk dratt ned FG.
Tilsetting av sukker påvirker smaken. Jeg ville ikke ha tilsatt mer sukker

Har både svirret opp bunnfallet og økt temperaturen 2-2,5 grader, uten at dette ga noe utslag. Sukkertilsetningen var mitt siste trekk før flasking
 
Problemet er at det virker som at denne feilmarginen gjør FG høyere. Sist brygg, belgisk dobbel, skulle ha en FG på 1.012, men stoppet på 1.020. Karbonerte fint på en uke. Brygget med S-33. Nå, Møllaren, en belgisk hveteøl brygget med S-33, skulle ha FG på 1.007, men stoppet på 1.017. Det gir en ABV på 3.7, noe som er tragisk. Vurdere å helle sukkerlake av 2-300g hvitt sukker i, eventuelt dextrose

Temperaturen er neppe grunnen til så store avvik i FG. Du kan, riktignok, påvirke utgjæring ved å styre temperaturen i mesken, men det er små endringer. Jeg tror du har et annet problem, sannsynligvis i gjæringsprosessen eller målefeil.
 
Temperaturen er neppe grunnen til så store avvik i FG. Du kan, riktignok, påvirke utgjæring ved å styre temperaturen i mesken, men det er små endringer. Jeg tror du har et annet problem, sannsynligvis i gjæringsprosessen eller målefeil.

Fikk tilbakemelding på et innlegg på facebook-gruppe at jeg hadde for lite gjær. Skulle ha vært 2 pakker, mens settet medfulgte det bare 1 pakke. Spurte Vestbrygg om dette for en uke siden, uten tilbakemelding.
 

Vedlegg

  • 0 bytes · Sett: 25
Tilbake
Topp