Tråden for dumme spørsmål.

Ramping? Der falt jeg av
Med ramping setter du start-temp, tid og slutt-temp, eksempelvis
fra 18 ? til 22 ? over 14 dager, så regner styreenhet ut alt for deg.
For andre styresystemer, må man sette steg, eksempelvis
18 ? i 3 dager
19 ? i 3 dager
20 ? i 2 dager
21 ? i 3 dager
22 ? i 3 dager
Vanligvis er dette unødvendig, men ramping på Belgiske er enkelt og nyttig
M
 
Ramping? Der falt jeg av
Ekte ramping har andre beskrevet. Selv har jeg ikke så god temperaturkontroll (kun varme, ikke kjøling). Det jeg ofte gjør er å sette temperaturen et par grader under det jeg vil at skal være gjæringstemp i starten. Når stormgjæringen kommer i gang, vil den gjerne stige til et par grader over skaptemperatur. Etter noen dager synker den ned mot skaptemperatur, og da skrur jeg opp skapets temperatur til ønsket gjæringstemp. Typisk eksempel: Skap på 18 grader, stormgjæringen trekker opp til 20 i bøtta i 3-5 dager. Så synker temp, og da "ramper" jeg opp til skaptemp på 20 grader.
 
Med ramping setter du start-temp, tid og slutt-temp, eksempelvis
fra 18 ? til 22 ? over 14 dager, så regner styreenhet ut alt for deg.
For andre styresystemer, må man sette steg, eksempelvis
18 ? i 3 dager
19 ? i 3 dager
20 ? i 2 dager
21 ? i 3 dager
22 ? i 3 dager
Vanligvis er dette unødvendig, men ramping på Belgiske er enkelt og nyttig
M

Dette har jeg gjort manuelt på begge batcher. Har både varme og kjøle.
 
Å tilføre mer sukker vil øke SG, så hvis den har gått ned tre punkt fra måling før du tilsatte sukker så har du fått startet gjæring igjen. Det var altså mer gjærbart sukker igjen i karet.

Er den ned 3 punkt fra måling etter du tilsatte sukker så har du nok bare konvertert det nye sukkeret til alkohol. 150g på 20-25l batch er vel ca 3 poeng?
 
Å tilføre mer sukker vil øke SG, så hvis den har gått ned tre punkt fra måling før du tilsatte sukker så har du fått startet gjæring igjen. Det var altså mer gjærbart sukker igjen i karet.

Er den ned 3 punkt fra måling etter du tilsatte sukker så har du nok bare konvertert det nye sukkeret til alkohol. 150g på 20-25l batch er vel ca 3 poeng?


Jepp. Vil tro at utgangspunktet på1.017 ble økt til 1.020 (3 poeng opp pga sukker). Etter dette har den altså sunket til 1.014

Skal la den stå i et par døgn nå, og se om den fortsetter videre nedover. Eventuelt tilsetter jeg nye 150g. Mulig det ligger noe bak dette, at den kryper litt ned etter å ha tilført sukker

Jeg mener å huske at forklaringen var at om gjæren hadde «fått nok», eller at det var tyngre sukkerarter igjen som den ikke vil ta, så kunne tilføring av enkle sukkerarter få den i gang, og at den deretter spiste opp de lette, og litt av de tyngre før den gir seg igjen. Krunglette forklart, men...
 
Sist redigert:
...Eventuelt tilsetter jeg nye 150g...
...så kunne tilføring av enkle sukkerarter få den i gang...
Gjær oppfører seg forskjellig, så det finnes ikke én regel, men noen retningslinjer.
Ved å tilsette ny sukker, vil helt klart gjæringen starte igjen. Hva som skjer etterpå varierer. Noen vil kunne dra ned FG, men dette ville du trolig ha oppnådd ved å svirre på gjæringskaret og økt temperaturen en grad eller to.
En annen vanlig oppfattelse er at gjær som har hatt det lett i livet (enkle sukkerarter), blir late(dropper komplekse).
Godt å se at du fikk dratt ned FG.
Tilsetting av sukker påvirker smaken. Jeg ville ikke ha tilsatt mer sukker
 
Gjær oppfører seg forskjellig, så det finnes ikke én regel, men noen retningslinjer.
Ved å tilsette ny sukker, vil helt klart gjæringen starte igjen. Hva som skjer etterpå varierer. Noen vil kunne dra ned FG, men dette ville du trolig ha oppnådd ved å svirre på gjæringskaret og økt temperaturen en grad eller to.
En annen vanlig oppfattelse er at gjær som har hatt det lett i livet (enkle sukkerarter), blir late(dropper komplekse).
Godt å se at du fikk dratt ned FG.
Tilsetting av sukker påvirker smaken. Jeg ville ikke ha tilsatt mer sukker

Har både svirret opp bunnfallet og økt temperaturen 2-2,5 grader, uten at dette ga noe utslag. Sukkertilsetningen var mitt siste trekk før flasking
 
Problemet er at det virker som at denne feilmarginen gjør FG høyere. Sist brygg, belgisk dobbel, skulle ha en FG på 1.012, men stoppet på 1.020. Karbonerte fint på en uke. Brygget med S-33. Nå, Møllaren, en belgisk hveteøl brygget med S-33, skulle ha FG på 1.007, men stoppet på 1.017. Det gir en ABV på 3.7, noe som er tragisk. Vurdere å helle sukkerlake av 2-300g hvitt sukker i, eventuelt dextrose

Temperaturen er neppe grunnen til så store avvik i FG. Du kan, riktignok, påvirke utgjæring ved å styre temperaturen i mesken, men det er små endringer. Jeg tror du har et annet problem, sannsynligvis i gjæringsprosessen eller målefeil.
 
Temperaturen er neppe grunnen til så store avvik i FG. Du kan, riktignok, påvirke utgjæring ved å styre temperaturen i mesken, men det er små endringer. Jeg tror du har et annet problem, sannsynligvis i gjæringsprosessen eller målefeil.

Fikk tilbakemelding på et innlegg på facebook-gruppe at jeg hadde for lite gjær. Skulle ha vært 2 pakker, mens settet medfulgte det bare 1 pakke. Spurte Vestbrygg om dette for en uke siden, uten tilbakemelding.
 

Vedlegg

  • 0 bytes · Sett: 25
Fikk tilbakemelding på et innlegg på facebook-gruppe at jeg hadde for lite gjær. Skulle ha vært 2 pakker, mens settet medfulgte det bare 1 pakke. Spurte Vestbrygg om dette for en uke siden, uten tilbakemelding.
Alle ølsett burde selges med minimum 2 pakker gjær. Ølbrygging og Bryggselv er flinke, men noen selger fremdeles med for lite gjær.
 
Men logikken i det er vel at man egentlig ikke trenger å jage utgjæring? Og at et øl som endte på 1.008 i praksis (om man ser bort fra alkoholen) er likt et på 1.017 eller 1.024? Kjøper ikke helt det, altså. For meg er øl med 9 til 16 poengs forskjell svært ulike.

Jeg ”søtet” nylig opp en Dark Horizon klone fra 1002 til 1015 med laktose (veldig lite sødme i laktose). Det var som natt og dag.
Hva var forskjellen etter tilsatt laktose?
Har enda ikke prøvd det der.
Blir det mere "kropp" på ølet eller søtere?
 
Hva var forskjellen etter tilsatt laktose?
Har enda ikke prøvd det der.
Blir det mere "kropp" på ølet eller søtere?
Begge deler, vil jeg si. Laktose er veldig lite søtt, men du får en rundere, fyldigere smak. Bør brukes med stor forsiktighet i lyse/tynne øl. Det kan fort bli for mye – og da kan det bli litt kvalmende. Veldig sjelden jeg bruker det, men denne gangen var det nødvendig for å tilføre sødme til et øl som hadde gjæret langt ned pga. en amigase-tilsetning. Planen var å fore gjæren med sukker til den døde, og så bygge opp sødmen med demerarasukker. Men jeg feiget ut ved 16 %. Dette ølet har en brutalt kraftig maltbase, så det var egentlig ikke nødvendig å bygge mer kropp.
 
Begge deler, vil jeg si. Laktose er veldig lite søtt, men du får en rundere, fyldigere smak. Bør brukes med stor forsiktighet i lyse/tynne øl. Det kan fort bli for mye – og da kan det bli litt kvalmende. Veldig sjelden jeg bruker det, men denne gangen var det nødvendig for å tilføre sødme til et øl som hadde gjæret langt ned pga. en amigase-tilsetning. Planen var å fore gjæren med sukker til den døde, og så bygge opp sødmen med demerarasukker. Men jeg feiget ut ved 16 %. Dette ølet har en brutalt kraftig maltbase, så det var egentlig ikke nødvendig å bygge mer kropp.
Ok.
Burde kanskje prøvd det med min versjon av Birger Eriksen. Det blir for mektig for min smak. Eller først så må jeg ha tilsatt noe som fikk gjæret ølet laaangt ned
Mulig det hadde blitt nok.
 
Ok.
Burde kanskje prøvd det med min versjon av Birger Eriksen. Det blir for mektig for min smak. Eller først så må jeg ha tilsatt noe som fikk gjæret ølet laaangt ned
Mulig det hadde blitt nok.
Store øl som Birger Eriksen må ha en del humle for ikke å bli for tunge. Hva var BU:GU for din Birger Eriksen?
 
Store øl som Birger Eriksen må ha en del humle for ikke å bli for tunge. Hva var BU:GU for din Birger Eriksen?
IBU lå rundt 100 og OG på 1100.
Skulle være nok.
Mulig at lang koking av vørter for å få høy nok OG gjorde sitt til at det ble for mektig. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal forvente av smak og lukt fra Birgeren.
Har liten erfaring fra den type øl.
 
IBU lå rundt 100 og OG på 1100.
Skulle være nok.
Ja, burde holde. Om du ikke drikker så mye porters og stouts, så er det kanskje rett og slett litt uvant. Husker godt de første imperial stouts jeg drakk. De er smaksbomber av dimensjoner sammenlignet med annet øl, og definitivt mektige. Guinness blir flatt og kjedelig i forhold.

Drakk du ved riktig temperatur? Slike øl har typisk en temperaturmessig sweet spot. Er det for kaldt, så mister du mye av smaken og balansen går mot det bitre. Er det for varmt, så blir sødmen påtrengende og da skjønner jeg at det kan bli litt mye. Ved riktig temperatur har man fin balanse mellom sødme, fylde, bitterhet og syre (som man ofte ikke tenker så mye på i "vanlig" øl, men som selvsagt er der).
 
  • Like
Reaksjoner: Mc.
IBU lå rundt 100 og OG på 1100.
Skulle være nok.
Mulig at lang koking av vørter for å få høy nok OG gjorde sitt til at det ble for mektig. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal forvente av smak og lukt fra Birgeren.
Har liten erfaring fra den type øl.
Min BE smaker veldig lakris, og er mektig (mye mat). Men jeg synes den er fantastisk god, og det samme synes de rundt meg som har smakt den.
 
Tilbake
Topp