Skal du løfte og riste, blir det tungt, ja. Men du bikker bare den stående bøtta opp på kant og rister i vei, fram og tilbake. Krever lite kraft, og fungerer fint. Det er riktignok begrensa hvor mye oksygen du kan få inn i vørteren ved risting, men jeg mener at det ofte vil være nok. Behovet avhenger av hvor sterkt øl du brygger, og av gjærens tilstand.
Bruker du tørrgjær, mener både Lallemand og Fermentis at du ikke trenger belufting i det hele tatt. Gjæren er fra produsenten utstyrt med rikelige forråd av de stoffene - steroler og lipider, som er råvarer for å bygge opp cellemembranen - den bruker oksygen til å lage. Det viktige er ikke å belufte vørteren, men å bruke nok gjær.
Det samme vil gjelde om du bruker ferskgjær, og behandler den riktig. Setter du en starter på magnetrører, vil den få tilført oksygen kontinuerlig, og dermed være klar til jobb med gode forråd av steroler og lipider. Det holder antakelig om du setter en starter som du rister jevnlig, også.
Det er særlig når du gjenbruker gjær fra et brygg at du trenger mye oksygen; da vil gjæren som regel være nokså tom for disse stoffene, og må ha oksygen for å bygge dem opp igjen. Du vil også ha et større behov for å få tilført oksygen om du brygger virkelig sterkt øl - da skal du gjerne tilføre en ekstra runde etter et halvt døgn.
Om du virkelig trenger oksygen, vil det beluftningssettet du overveier, ikke gi deg nok uansett. Så som andre har sagt; et oksygensett er en mye bedre løsning. Men jeg ville sett det an.
