erikraude
Norbrygg-medlem
Det kommer vel an på hva du har tenkt å bruke den til?Kjenner jeg er litt rusten. Holder det med en halvliter starter til denne, shaken?
Vis vedlegget 50592
Det kommer vel an på hva du har tenkt å bruke den til?Kjenner jeg er litt rusten. Holder det med en halvliter starter til denne, shaken?
Vis vedlegget 50592
Det var egentlig ment som en spøk. Les det med liten tekst på pakka, spes det som står etter "mfg"Det kommer vel an på hva du har tenkt å bruke den til?
Eldre enn jentungen, jo.Det var egentlig ment som en spøk. Les det med liten tekst på pakka, spes det som står etter "mfg"
![]()
«Alltid» bra å gi det noen ekstra dager. Er selv nybegynner, (1 1/2 år / 50 brygg), og det vanskeligste i starten er å være tålmodig.Første spørsmål handler sikker bare om CO2(kullsyre) som fester seg på hydrometeret. Snurr det og se igjen, kanskje den viser 1.018.
Det andre, ja det høres ikke feil ut det, nå blir det vanskelig å gi noe konkret svar uten å vite gjær og temperatur.
Er det MJ sett med MJ gjær, så ville jeg økt temperaturen noen grader og forsiktig "swirlet" på karet, uten å åpne eller noe og gitt det en god 4+ dager![]()
Nærmer med 3 år og syns enda det er vanskelig«Alltid» bra å gi det noen ekstra dager. Er selv nybegynner, (1 1/2 år / 50 brygg), og det vanskeligste i starten er å være tålmodig.
Kullsyra roter til målinga. (Jeg går ut fra at du tar ut en prøve i et måleglass og bruker hydrometeret der?) Det er ikke så dumt å la det stå ei stund. Så spinner du hydrometeret, slik at det kvitter seg med bobler som henger fast ved det og får det til å flyte høyere. Da skal du få riktig måling.God kveld, long time listener first time caller her. Har etter mange års somling endelig satt meg et ekstrakt brygg.
Dog jeg kjøpte et grain kit for omkring 10 år siden da nøgne ø solgte utstyr, som dere sikkert skjønner av starten på innlegget ble det liggende på boden.
Men nok om det!, over til dumme spørsmål!
Jeg er kjent med bruken av hydrometer men ikke til øl, under måling av SG etter en uke gjæring (ca ferdig etter oppskrift og evt tid for å tilsette tørrhumle) så la jeg merke til at hydrometeret gir meg forskjellig måling om jeg lar den ligge i væsken litt. Repeterte måling og det samme skjedde. Leser jeg av umiddelbart får jeg 1018, venter jeg noen minutt får jeg 1020. Hva er mest riktig?
(Jeg så ingen variasjon når jeg målte OG)
Dumme spørsmål nr2, jeg har en forventet FG på 1015 og ligger nå altså på 1018-1020. Er dette å regne innenfor normalen?
(gjæringen/plopping har vært rolig siden i går/dag 6)
-Christopher
Jeg har funnet en kur; starte ett nytt brygg før forrige er ferdig. Samt ha problemer med å få ledige fatNærmer med 3 år og syns enda det er vanskelig![]()
Takk for et godt utfyllende svarKullsyra roter til målinga. (Jeg går ut fra at du tar ut en prøve i et måleglass og bruker hydrometeret der?) Det er ikke så dumt å la det stå ei stund. Så spinner du hydrometeret, slik at det kvitter seg med bobler som henger fast ved det og får det til å flyte høyere. Da skal du få riktig måling.
Veit du om du skal lese av etter hvor væskenivået treffer skalaen, eller der hvor overflatahinna (meniskusen) treffer den? Hvis ikke, sjekk ved å måle ved 20 grader i vann. Det er det hydrometere (vanligvis) er kalibrert i forhold til. Det skal da vise 1.000, og da ser du hvilken målemetode som blir riktig.
Fy søren - såpass heldig ja - at du klarte å sikre deg en årgangs utgave av den ?Kjenner jeg er litt rusten. Holder det med en halvliter starter til denne, shaken?
Vis vedlegget 50592
Hva er dette bildet av? Aldri sett noe slikt før...Fy søren - såpass heldig ja - at du klarte å sikre deg en årgangs utgave av den ?
Men Miguel - om du først er her og orker å svare - Meningen din i BrewZillaens tilfelle ? Selvsagt mer enn gjerne andre også med synspunkter. Fikk nemlig noe hakeslepp da jeg kom over DENNE tråden om eventuell bruk av falsk bunn.
Kan trygt si jeg befinner meg et sted mellom fersk og sylfersk, men prøver etter beste evne på en 65 liter Brewzilla uten særlig annen veiledning enn manual og YouTube. I motsetning til Grainfather leveres denne med silbunn under maltrøret og dessuten low density elementer. Har verken hatt problem med fastbrenning eller effektivitet. I manualen beskrives skyllingen og i neste trinn nedkjøling etter kok (bruker CFC). Tar selvsagt ut maltrøret etter skylling, men aldri vurdert også å fjerne silbunnen før kok. Har nesten vansker med å tro du mener den også bør fjernes i BrewZillaens tilfelle eller ? Se vedlagte bilde der humlepose åpenbart ikke er brukt . . .
Bestilte Riptide i november som visstnok skal være like rundt hjørnet, i den tro at den innebygde pumpa i BZ'n var for svak. Har senere skjønt at det skyldtes tett silbunn, noe som hindret vørter-flowen til pumpeinnsuget i bunn av kjelen.Vis vedlegget 50610
Tok bilde av silbunnen pakket av humlepellets etter brygging. Vedlagt et bilde av den i bunn av kjelen slik den ligger under kok - og et omtrent som avbildet i forrige post, men her liggende opp/ned.Hva er dette bildet av? Aldri sett noe slikt før...![]()
Hvis du baker kakebunn i bryggmaskinen må du huske å ta den ut før du brygger neste brygg. Eller forsøkte du deg på en pastry stout?Fy søren - såpass heldig ja - at du klarte å sikre deg en årgangs utgave av den ?
Men Miguel - om du først er her og orker å svare - Meningen din i BrewZillaens tilfelle ? Selvsagt mer enn gjerne andre også med synspunkter. Fikk nemlig noe hakeslepp da jeg kom over DENNE tråden om eventuell bruk av falsk bunn.
Kan trygt si jeg befinner meg et sted mellom fersk og sylfersk, men prøver etter beste evne på en 65 liter Brewzilla uten særlig annen veiledning enn manual og YouTube. I motsetning til Grainfather leveres denne med silbunn under maltrøret og dessuten low density elementer. Har verken hatt problem med fastbrenning eller effektivitet. I manualen beskrives skyllingen og i neste trinn nedkjøling etter kok (bruker CFC). Tar selvsagt ut maltrøret etter skylling, men aldri vurdert også å fjerne silbunnen før kok. Har nesten vansker med å tro du mener den også bør fjernes i BrewZillaens tilfelle eller ? Se vedlagte bilde der humlepose åpenbart ikke er brukt . . .
Bestilte Riptide i november som visstnok skal være like rundt hjørnet, i den tro at den innebygde pumpa i BZ'n var for svak. Har senere skjønt at det skyldtes tett silbunn, noe som hindret vørter-flowen til pumpeinnsuget i bunn av kjelen.Vis vedlegget 50610
Prøver meg på en sur(deigs)ølkake - åtte måneder til lagering igjen nå bare12 g/l er hvertfall ett humlerikt øl. (Selv om mye er i koken her).
Hvis du baker kakebunn i bryggmaskinen må du huske å ta den ut før du brygger neste brygg. Eller forsøkte du deg på en pastry stout?
Jeg skal ikke si det ene eller andre, men på en lager jeg brygget en god tid tilbake, med lite humle, fikk jeg veldig mye grønne epler og jeg kastet hele skiten. Tenkte at dette måtte være acetaldehyd. Det smakte ikke råttent for meg, men godt var det uansett ikke …Acetaldehyd vs Florale/fruktige humler eller fruktige estere fra gjær: Lett å skille fra hverandre eller ikke?
Jeg har i en rekke brygg syntes at det har luktet og smakt litt epleaktig av ølet. Jeg har tenkt acetaldehyd fordi første assosiasjon er "Grønne epler" (type Granny Smith, som er en syrlig eplesort jeg liker godt som frukt).
I det senere har jeg blitt i tvil. Når jeg leser om acetaldehyd, så beskrives det jo som råtne epler, det med råttenhet synes jeg ikke at jeg kjenner.
Kan det være at gjær/humle bidrar med mer fruktighet enn forventet, og at jeg dermed tenker "usmak" fordi forventning ikke står i forhold, men at dette ikke er acetaldehyd, likevel?
Meld deg på et usmakskurs når det blir mulig igjen, så lærer du å kjenne igjen både acetaldehyd, DMS, diacetyl og flere usmaker.Acetaldehyd vs Florale/fruktige humler eller fruktige estere fra gjær: Lett å skille fra hverandre eller ikke?
Jeg har i en rekke brygg syntes at det har luktet og smakt litt epleaktig av ølet. Jeg har tenkt acetaldehyd fordi første assosiasjon er "Grønne epler" (type Granny Smith, som er en syrlig eplesort jeg liker godt som frukt).
I det senere har jeg blitt i tvil. Når jeg leser om acetaldehyd, så beskrives det jo som råtne epler, det med råttenhet synes jeg ikke at jeg kjenner.
Kan det være at gjær/humle bidrar med mer fruktighet enn forventet, og at jeg dermed tenker "usmak" fordi forventning ikke står i forhold, men at dette ikke er acetaldehyd, likevel?
Råtne epler virker helt feil på meg. Tvert i mot; det er grønne epler i betydninga eplekart. Det er i alle fall det jeg synes passer best - og jeg har lest det flere steder, også. Jeg synes også det er relativt lett å skille denne fra andre smaker/lukter, men det er mulig den vil kunne maskeres i et øl med mye frukt fra humler. Jeg veit ikke.Acetaldehyd vs Florale/fruktige humler eller fruktige estere fra gjær: Lett å skille fra hverandre eller ikke?
Jeg har i en rekke brygg syntes at det har luktet og smakt litt epleaktig av ølet. Jeg har tenkt acetaldehyd fordi første assosiasjon er "Grønne epler" (type Granny Smith, som er en syrlig eplesort jeg liker godt som frukt).
I det senere har jeg blitt i tvil. Når jeg leser om acetaldehyd, så beskrives det jo som råtne epler, det med råttenhet synes jeg ikke at jeg kjenner.
Kan det være at gjær/humle bidrar med mer fruktighet enn forventet, og at jeg dermed tenker "usmak" fordi forventning ikke står i forhold, men at dette ikke er acetaldehyd, likevel?