Tråden for dumme spørsmål.

Her var det vel pre-boil SG han målte. Mener å huske han brygger på en Robobrew, med silkar og skylling fra hevet posisjon vil den tynneste vørteren være øverst, og det tar noen minutter med røring/sirkulering/koking før det er godt blanda.
Aha - da skjønner jeg:).

Jeg henger meg fort opp i det der, for mange påstår at du må koke ei stund for å få blanda vørteren skikkelig. Og da er det ikke bare snakk om maskiner med rør. Og det stemmer ikke - eller det gjør det i hver fall ikke på Lunner:) - det holder lenge å røre godt.

"Pyntepoeng" var forresten et godt begrep:).
 
Vil ikke en time på 65 grader gi god utgjæring. Det er vel ikke slik at trinn over 70 i etterkant bygger sammen sukkerstrenger... ?
God utgjæring får man helst ved lavere meskeeffektivitet, siden prosent gjærbare sukkerarter er større, når man ikke har målt 70C+ i hele mesken. Over 70C får man dekstriner, høyere OG, høyere meskeeffektivitet, men ølet blir ikke nødvendigvis sterkere - dermed en lavere utgjæring relativt til 1.000.
 
Vil ikke en time på 65 grader gi god utgjæring. Det er vel ikke slik at trinn over 70 i etterkant bygger sammen sukkerstrenger... ?
90% av stivelsen er lagret i store korn. Ved 65 grader, eller litt over, har du løst opp disse, slik at denne delen av stivelsen er tilgjengelig for enzymene. Etter en time på 65 grader er nok andelen gjærbart sukker høy. Men de resterende 10% av stivelsen er lagret som små korn som ikke løses opp før du passerer 70 grader. Det er neppe noe særlig beta-amylase igjen etter timen på 65 grader, og den denatureres dessuten svært raskt ved 70 grader, så den stivelsen som konverteres på dette trinnet, ender stort sett som dekstriner.

Dekstriner bidrar med lite eller ingenting til ølet. De gir hverken smak eller munnfølelse, og er ikke gjærbart - med mindre du bruker enzymer som bryter dem ned, eller gjær som produserer slike enzymer ("diastsaticus-typer"). Den eneste effekten de har, er å gi høyere OG og FG, så begrepet til Steinar - "pyntepoeng" - er treffende.

Av samme grunn er det forøvrig nokså meningsløst å bruke dekstrinmalt (Carapils) for å tilføre dekstriner. Det bygger på en gammel myte om at dekstriner bygger munnfølelse.

Du får nok ikke veldig mye økning i OG og FG, heller. Skal du få løst opp all stivelsen, må du nemlig opp i 94 grader. (Dette gjelder for bygg.)
 
90% av stivelsen er lagret i store korn. Ved 65 grader, eller litt over, har du løst opp disse, slik at denne delen av stivelsen er tilgjengelig for enzymene. Etter en time på 65 grader er nok andelen gjærbart sukker høy. Men de resterende 10% av stivelsen er lagret som små korn som ikke løses opp før du passerer 70 grader. Det er neppe noe særlig beta-amylase igjen etter timen på 65 grader, og den denatureres dessuten svært raskt ved 70 grader, så den stivelsen som konverteres på dette trinnet, ender stort sett som dekstriner.

Dekstriner bidrar med lite eller ingenting til ølet. De gir hverken smak eller munnfølelse, og er ikke gjærbart - med mindre du bruker enzymer som bryter dem ned, eller gjær som produserer slike enzymer ("diastsaticus-typer"). Den eneste effekten de har, er å gi høyere OG og FG, så begrepet til Steinar - "pyntepoeng" - er treffende.

Av samme grunn er det forøvrig nokså meningsløst å bruke dekstrinmalt (Carapils) for å tilføre dekstriner. Det bygger på en gammel myte om at dekstriner bygger munnfølelse.

Du får nok ikke veldig mye økning i OG og FG, heller. Skal du få løst opp all stivelsen, må du nemlig opp i 94 grader. (Dette gjelder for bygg.)
Åssen er det med dekstriner og skumfasthet? Jeg har trodd det gir litt ekstra fint skum.
 
Åssen er det med dekstriner og skumfasthet? Jeg har trodd det gir litt ekstra fint skum.
Så vidt jeg veit har det ingen betydning der. Når steget på 72 grader sies å gi bedre skum og munnfølelse, henger det sammen med at det produseres glycoproteiner, men steget skal holdes lenge for å gi den effekten; 40 minutter+.
 
Sist redigert:
Så vidt jeg veit har det ingen betydning der. Når steget på 72 grader sies å gi bedre skum og munnfølelse, henger det sammen med at det produseres glycoproteiner, men steget skal holdes lenge for å gi den effekten; 40 minutter+.
Jøss. Jeg synes så tydelig de ølene har fått så fint skum, men så lenge har jeg aldri holdt det. Jaja, placebo er også en effekt.
 
Jøss. Jeg synes så tydelig de ølene har fått så fint skum, men så lenge har jeg aldri holdt det. Jaja, placebo er også en effekt.
hehe - jeg har aldri tenkt så mye over det der med skum. Jeg kan jo lansere Bergers skum-lov: Så lenge du brygger på en vettug måte, og lager godt øl, vil du aldri komme til å bekymre deg om skummet:).

Men det er kanskje fordi jeg nesten alltid legger inn det der lange steget på 72 grader?
 
Har en starter som har stått snart tre uker i kjøleskap. Tenker å gi den litt vørterøl og noen timer for å kvikne til igjen.
Yey? Tar eg feil?
 
Hvorfor heter det spraymalt , og ikke spraywort/sprayvørter ? dme ,dwe, dried wort extract er ikke det mer korrekt ? sikkert noen som kan forklare for meg. Det passer vel i denne tråden
 
Kan da umulig ikkje være bra for gjæren. Litt slow wake up.
To varianter som neppe kan kalles "slow wake up":):

Shaken Not Stirred: 1 liter vørter 1.040 i en 5-liter. Ha i gjæren og rist til det bare er skum. La stå i ro, og hiv hele greia oppi ved full kräusen.

Vitality starter: 1 liter vørter 1.040 + gjær. Sett den til snurring på rører'n i fire timer, og hiv hele greia oppi.

Instruksene for begge sier at du ikke skal oksygenere vørteren. Jeg prøvde den siste der i det siste brygget mitt, og angrer litt på at jeg ikke oksygenerte. Den kom ikke så superraskt i gang som jeg hadde venta, men det kan riktignok også skyldes at jeg har den på en litt lav temperatur.

Kompromiss: Gi litt oksygen "for sikkerhets skyld".
 
Det er feil for SNS.

Der må jeg ta ansvar for å ha forkvaklet hjernen din @Finn Berger ;) Jeg skrev det omtrent her, og sitatet var tatt ut av kontekst og gjaldt tørrgjær. Du rettet på meg, men absorberte falsumet;-)
Det er nok ikke ditt ansvar. SNS begynner å få noen år på baken, og det er lenge sida jeg leste om det første gang. Om det nå er blitt til at man skal okysgenere, så har noen endra oppfatning.

Teorien sier for det første at gjæren ikke trenger oksygen når den pitches dersom den har fått bygge opp fulle lagre av steroler og lipider på forhånd. (Det er det den bruker oksygenet til.) Og for det andre påstår teorien at SNS-starteren sørger for fulle lagre.

Det første virker rimelig logisk, og er ikke noe særegent for SNS-teorien. Det andre mener jeg er tvilsomt.

Men en slik starter funker åpenbart, så det man gjør, er vel likevel godt nok. Og kanskje er det meningsløst å forbedre - ved å tilsette oksygen - det som er godt nok?
 
Tilbake
Topp