Tråden for dumme spørsmål.

[Steinar Huneide]

Er du sikker på det? Jeg har aldri lest noe sted at man ikke skal ta en OG-prøve fra krana etter kok og nedkjøling.

Her var det vel pre-boil SG han målte. Mener å huske han brygger på en Robobrew, med silkar og skylling fra hevet posisjon vil den tynneste vørteren være øverst, og det tar noen minutter med røring/sirkulering/koking før det er godt blanda.

Har sirkulert en god stund før måling, venter på at en hydrometerprøve skal bli kald nok nå.

Det burde jo være riktig, men ser du har målt en høy OG uansett, som ikke samsvarer med den pre-boil du hadde (veit ikke avkoket ditt men antar 4-5 liter). Så en av målingene er vel feil da. Du må tynne ut med 4.5 liter for å treffe 1.049.

Effektivitet på 93,3% :O

93% er mulig å få til, har hatt flere batcher med utbytte i det området, men normalen ligger på 82-85% for meg. Som Holmentoppen og har vært inne på, er batcher på den størrelsen der "sweet-spot" på utbytte i maltrør-maskiner. Som Finn sier får du dekstriner (ikke-gjærbare komplekse sukkerbindinger) fra øvre temperaturområdet, her henter du et par "pynte-poeng" på OG'en din. Selv om dette er sukkerbindinger, smaker ikke dekstriner søtt. En gjær med genet var. diastaticus vil derimot kunne konvertere bindingene til alkohol.

 

[Finn Berger]

Her var det vel pre-boil SG han målte. Mener å huske han brygger på en Robobrew, med silkar og skylling fra hevet posisjon vil den tynneste vørteren være øverst, og det tar noen minutter med røring/sirkulering/koking før det er godt blanda.

Aha - da skjønner jeg.

Jeg henger meg fort opp i det der, for mange påstår at du må koke ei stund for å få blanda vørteren skikkelig. Og da er det ikke bare snakk om maskiner med rør. Og det stemmer ikke - eller det gjør det i hver fall ikke på Lunner - det holder lenge å røre godt.

"Pyntepoeng" var forresten et godt begrep.

 

[msevland]

Du får en del dekstriner fra de to stega over 70, så ikke maks gjærbarhet. Jeg ville tru opp mot 80%.

Vil ikke en time på 65 grader gi god utgjæring. Det er vel ikke slik at trinn over 70 i etterkant bygger sammen sukkerstrenger... ?

 

[Steinar Huneide]

Vil ikke en time på 65 grader gi god utgjæring. Det er vel ikke slik at trinn over 70 i etterkant bygger sammen sukkerstrenger... ?

God utgjæring får man helst ved lavere meskeeffektivitet, siden prosent gjærbare sukkerarter er større, når man ikke har målt 70C+ i hele mesken. Over 70C får man dekstriner, høyere OG, høyere meskeeffektivitet, men ølet blir ikke nødvendigvis sterkere - dermed en lavere utgjæring relativt til 1.000.

The Starch Conversion/Saccharification Rest - How to Brew

howtobrew.com

 

[Finn Berger]

Vil ikke en time på 65 grader gi god utgjæring. Det er vel ikke slik at trinn over 70 i etterkant bygger sammen sukkerstrenger... ?

90% av stivelsen er lagret i store korn. Ved 65 grader, eller litt over, har du løst opp disse, slik at denne delen av stivelsen er tilgjengelig for enzymene. Etter en time på 65 grader er nok andelen gjærbart sukker høy. Men de resterende 10% av stivelsen er lagret som små korn som ikke løses opp før du passerer 70 grader. Det er neppe noe særlig beta-amylase igjen etter timen på 65 grader, og den denatureres dessuten svært raskt ved 70 grader, så den stivelsen som konverteres på dette trinnet, ender stort sett som dekstriner.

Dekstriner bidrar med lite eller ingenting til ølet. De gir hverken smak eller munnfølelse, og er ikke gjærbart - med mindre du bruker enzymer som bryter dem ned, eller gjær som produserer slike enzymer ("diastsaticus-typer"). Den eneste effekten de har, er å gi høyere OG og FG, så begrepet til Steinar - "pyntepoeng" - er treffende.

Av samme grunn er det forøvrig nokså meningsløst å bruke dekstrinmalt (Carapils) for å tilføre dekstriner. Det bygger på en gammel myte om at dekstriner bygger munnfølelse.

Du får nok ikke veldig mye økning i OG og FG, heller. Skal du få løst opp all stivelsen, må du nemlig opp i 94 grader. (Dette gjelder for bygg.)

 

[erikraude]

90% av stivelsen er lagret i store korn. Ved 65 grader, eller litt over, har du løst opp disse, slik at denne delen av stivelsen er tilgjengelig for enzymene. Etter en time på 65 grader er nok andelen gjærbart sukker høy. Men de resterende 10% av stivelsen er lagret som små korn som ikke løses opp før du passerer 70 grader. Det er neppe noe særlig beta-amylase igjen etter timen på 65 grader, og den denatureres dessuten svært raskt ved 70 grader, så den stivelsen som konverteres på dette trinnet, ender stort sett som dekstriner.

Dekstriner bidrar med lite eller ingenting til ølet. De gir hverken smak eller munnfølelse, og er ikke gjærbart - med mindre du bruker enzymer som bryter dem ned, eller gjær som produserer slike enzymer ("diastsaticus-typer"). Den eneste effekten de har, er å gi høyere OG og FG, så begrepet til Steinar - "pyntepoeng" - er treffende.

Av samme grunn er det forøvrig nokså meningsløst å bruke dekstrinmalt (Carapils) for å tilføre dekstriner. Det bygger på en gammel myte om at dekstriner bygger munnfølelse.

Du får nok ikke veldig mye økning i OG og FG, heller. Skal du få løst opp all stivelsen, må du nemlig opp i 94 grader. (Dette gjelder for bygg.)

Åssen er det med dekstriner og skumfasthet? Jeg har trodd det gir litt ekstra fint skum.

 

[Finn Berger]

Åssen er det med dekstriner og skumfasthet? Jeg har trodd det gir litt ekstra fint skum.

Så vidt jeg veit har det ingen betydning der. Når steget på 72 grader sies å gi bedre skum og munnfølelse, henger det sammen med at det produseres glycoproteiner, men steget skal holdes lenge for å gi den effekten; 40 minutter+.

 

[erikraude]

Så vidt jeg veit har det ingen betydning der. Når steget på 72 grader sies å gi bedre skum og munnfølelse, henger det sammen med at det produseres glycoproteiner, men steget skal holdes lenge for å gi den effekten; 40 minutter+.

Jøss. Jeg synes så tydelig de ølene har fått så fint skum, men så lenge har jeg aldri holdt det. Jaja, placebo er også en effekt.

 

[Finn Berger]

Jøss. Jeg synes så tydelig de ølene har fått så fint skum, men så lenge har jeg aldri holdt det. Jaja, placebo er også en effekt.

hehe - jeg har aldri tenkt så mye over det der med skum. Jeg kan jo lansere Bergers skum-lov: Så lenge du brygger på en vettug måte, og lager godt øl, vil du aldri komme til å bekymre deg om skummet.

Men det er kanskje fordi jeg nesten alltid legger inn det der lange steget på 72 grader?

 

[Øltakk]

Hei noen som har mål på europris gjæringsbøtte 30l høyde og bredde

 

[Finn Berger]

Hei noen som har mål på europris gjæringsbøtte 30l høyde og bredde

42,5 og 37, yttermål med lokk. Går ut fra at du skal ha den inn i et gjæringsskap? Du må jo beregne noe for gjærlås/blow off, også - men det har du sjølsagt tenkt på.

 

[Øltakk]

Takk ja skal kjøpe kjøleskap

 

[RealGone]

Har en starter som har stått snart tre uker i kjøleskap. Tenker å gi den litt vørterøl og noen timer for å kvikne til igjen.
Yey? Tar eg feil?

 

[Finn Berger]

Har en starter som har stått snart tre uker i kjøleskap. Tenker å gi den litt vørterøl og noen timer for å kvikne til igjen.
Yey? Tar eg feil?

Jeg lurer på det samme. Det går nok.

 

[Espen_L_H]

Hvorfor heter det spraymalt , og ikke spraywort/sprayvørter ? dme ,dwe, dried wort extract er ikke det mer korrekt ? sikkert noen som kan forklare for meg. Det passer vel i denne tråden

 

[Steinar Huneide]

Hvorfor heter det spraymalt

Spraymalt er varemerket til Muntons på DME.

 

[Espen_L_H]

Spraymalt er varemerket til Muntons på DME.

ok , jeg skjønner nå , Spraymalt er kun et varemerke, , takk for svar

 

[RealGone]

Jeg lurer på det samme. Det går nok.

Kan da umulig ikkje være bra for gjæren. Litt slow wake up.

 

[Finn Berger]

Kan da umulig ikkje være bra for gjæren. Litt slow wake up.

To varianter som neppe kan kalles "slow wake up":

Shaken Not Stirred: 1 liter vørter 1.040 i en 5-liter. Ha i gjæren og rist til det bare er skum. La stå i ro, og hiv hele greia oppi ved full kräusen.

Vitality starter: 1 liter vørter 1.040 + gjær. Sett den til snurring på rører'n i fire timer, og hiv hele greia oppi.

Instruksene for begge sier at du ikke skal oksygenere vørteren. Jeg prøvde den siste der i det siste brygget mitt, og angrer litt på at jeg ikke oksygenerte. Den kom ikke så superraskt i gang som jeg hadde venta, men det kan riktignok også skyldes at jeg har den på en litt lav temperatur.

Kompromiss: Gi litt oksygen "for sikkerhets skyld".

 

[Håkon Bugge]

Instruksene for begge sier at du ikke skal oksygenere vørteren.

Det er feil for SNS.

Der må jeg ta ansvar for å ha forkvaklet hjernen din @Finn Berger Jeg skrev det omtrent her, og sitatet var tatt ut av kontekst og gjaldt tørrgjær. Du rettet på meg, men absorberte falsumet;-)