Tråden for dumme spørsmål.

Blir ikke duotight det samme? Vil ha en sånn 1/2" til 3/8" hun kobling og til å skru fast i tappekran på polsinelli tanken. Ser ikke at john guest hadde den, på Brewshop.
Tror jeg kanskje har misforstått deg. De jeg lenket gir hurtigkoblinger på selve filteret. Du vil kanskje ha oppsett helt uten filter?

En sånn? 1/2" med BSP
 
Tror jeg kanskje har misforstått deg. De jeg lenket gir hurtigkoblinger på selve filteret. Du vil kanskje ha oppsett helt uten filter?

En sånn? 1/2" med BSP
Jeg har en standard sånn krane på polsinelli tanken. Kan skru av tuppen og der tenkte jeg en duotight skulle passe med samme slangekobling som på filteret. Ellers må jeg finne en tettere pakning, må bare få eliminert alle muligheter for falskluft..

 
Spennende! Lenken din sendte meg til en annen artikkel, men fant sitatet og riktig artikkel ved søk. At gjæren kan bruke etanol som karbonkilde var nytt, og spesielt at dette kalles respirering (i motsetning til alminnelig aerob fermentering altså). Mitt neste spørsmål er da hvor lenge dette varer. Er det en overgangsfase etter hvert som mengden resterende sukker når en smerteterskel? Gjæren rydder opp mye, det visste jeg, men også det har jo grenser.
Takk, da fikk jeg fiksa lenka:).

Fermentering er en anaerob prosess. Og gjæren vil fermentere sjøl om det er oksygen tilgjengelig så lenge sukkerinnholdet er over ei viss grense. Det er dette som kalles Crabtree-effekten. Tilfører vi oksygen, vil den likevel, så vidt jeg forstår, til en viss, men liten, grad respirere. (Det er vel dette som forklarer at en starter på megnetrører er mer effektiv en en tilsvarende starter som bare får stå i ro uten kontakt med luft.)

Gjæren får jo normalt ikke tilgang på oksygen i våre brygg under modningsfasen, så fenomenet er vel bare aktuelt i forbindelse med startere på magnetrører, der vi hele tida tilfører oksygen. Det fremmer nok ikke de egenskapene ved gjæren vi er interessert i, å la den holde på med dette, hvilket er en grunn til å ikke la starteren stå og spinne etter at det er slutt på det gjærbare sukkeret. Men det har altså ikke noe med oppryddinga under modningsfasen å gjøre.

Jeg veit ikke om det gir mening å skrive om modningsfasen som en overgang, heller. Gjæren vil jo stort sett foretrekke sukker (men diacetyl tar den seg gjerne av etter hvert som det dannes). Når det nærmer seg slutten på sukkeret, vil gjæren forberede seg på å å gå i dvale, og energien den henter inn mot slutte, går i høy grad til å bygge lagre av glykogen. Den gir seg ikke, forutsatt at den er rimelig frisk og at det er nok av den, før den har utnytta de energikildene som finnes; og de er som sagt mer enn sukker.
 
Men @Finn Berger, med mindre vi tilsetter mer sukker/vørter kan vi vel i praksis ikke regne med at gjæren vil ta seg av nok oksygen til at det har stor effekt? I så fall burde vi jo ikke oksidering være et så stort problem som det er?
 
Takk, da fikk jeg fiksa lenka:).

Fermentering er en anaerob prosess. Og gjæren vil fermentere sjøl om det er oksygen tilgjengelig så lenge sukkerinnholdet er over ei viss grense. Det er dette som kalles Crabtree-effekten. Tilfører vi oksygen, vil den likevel, så vidt jeg forstår, til en viss, men liten, grad respirere. (Det er vel dette som forklarer at en starter på megnetrører er mer effektiv en en tilsvarende starter som bare får stå i ro uten kontakt med luft.)

Gjæren får jo normalt ikke tilgang på oksygen i våre brygg under modningsfasen, så fenomenet er vel bare aktuelt i forbindelse med startere på magnetrører, der vi hele tida tilfører oksygen. Det fremmer nok ikke de egenskapene ved gjæren vi er interessert i, å la den holde på med dette, hvilket er en grunn til å ikke la starteren stå og spinne etter at det er slutt på det gjærbare sukkeret. Men det har altså ikke noe med oppryddinga under modningsfasen å gjøre.

Jeg veit ikke om det gir mening å skrive om modningsfasen som en overgang, heller. Gjæren vil jo stort sett foretrekke sukker (men diacetyl tar den seg gjerne av etter hvert som det dannes). Når det nærmer seg slutten på sukkeret, vil gjæren forberede seg på å å gå i dvale, og energien den henter inn mot slutte, går i høy grad til å bygge lagre av glykogen. Den gir seg ikke, forutsatt at den er rimelig frisk og at det er nok av den, før den har utnytta de energikildene som finnes; og de er som sagt mer enn sukker.
Ja, godt forklart. Dette gir mening og passer godt med tidligere forståelse. Jeg spør litt om overganger og modningsprosessen fordi det virket som du var ovebevist at gjæren ville gå løs på alkohol ved oksygeningress uavhengig av hvor lenge siden gjæren hadde sluttet å spise sukker og hvor mye oksygen det var snakk om. Det virker å være avgjørende for meg.
 
Man har diskutert forskjellige materialer på slanger og om de slipper til luft. Jeg ser store bobler i slangen og luftlomme i filteret, så er det åpenbart at ølet blir ødelagt. Brygger ølet på nytt til helga så får vi se. Den som gir seg har tapt. ;)
Frister og nå å prøve med askorbinsyre i mesken. Campden er jeg mer usikker på, leser at det kan gi en lei bismak.
 
Ja, godt forklart. Dette gir mening og passer godt med tidligere forståelse. Jeg spør litt om overganger og modningsprosessen fordi det virket som du var ovebevist at gjæren ville gå løs på alkohol ved oksygeningress uavhengig av hvor lenge siden gjæren hadde sluttet å spise sukker og hvor mye oksygen det var snakk om. Det virker å være avgjørende for meg.
Dette er ikke noe jeg har satt meg grundig inn i - fordi det har liten praktisk relevans. Det jeg veit, er at gjæren uansett er kjapp til å ta seg av oksygen. Men gjæren bruker jo ikke oksygen bare til respirasjon, og hva den vil prioritere å bruke den til i en gitt situasjon, har jeg ikke forutsetninger for å mene noe om. Ved slutten av en gjæringsprosess er f.eks. lagrene av steroler lave, og det er vel ikke urimelig om det er det å syntetisere steroler gjæren vil bruke oksygen til - om vi slipper inn noe.
 
Frister og nå å prøve med askorbinsyre i mesken.
Nei, det skal jeg visst ikke.

"The degradation or oxidation products of ascorbic acid heated at 100 °C for 2 h include furfural, 2-furoic acid, 3-hydroxy-2-pyrone and an unknown compound. Among them, furfural is one of the main degradation products of ascorbic acid, which can polymerize or combine with amino acids to form brown melanoids, causing the browning of ascorbic acid-containing juice products [62]. Furthermore, thermally oxidized ascorbic acid was identified as a potential precursor of furan; it is a possible carcinogen usually produced in some heated food products [71]."


Før tapping til fat blir det da.
 
Nei, det skal jeg visst ikke.

"The degradation or oxidation products of ascorbic acid heated at 100 °C for 2 h include furfural, 2-furoic acid, 3-hydroxy-2-pyrone and an unknown compound. Among them, furfural is one of the main degradation products of ascorbic acid, which can polymerize or combine with amino acids to form brown melanoids, causing the browning of ascorbic acid-containing juice products [62]. Furthermore, thermally oxidized ascorbic acid was identified as a potential precursor of furan; it is a possible carcinogen usually produced in some heated food products [71]."


Før tapping til fat blir det da.
Jeg trur askorbinsyre er noe vi greier oss veldig godt uten - i begge ender av prosessen, skjønt jeg skal ikke si tvert at det ikke kan ha noe for seg til slutt. Men jeg tilfører det regelmessig i mesken, om enn ufrivillig, fordi det er ett av de tre virkestoffene i Antioxin SBT. Og jeg trur ikke at det i de små mengdene jeg da bruker, er noe problem.

Forsøket innebar koking i to timer, og normalt koker vi vel nå ikke lenger enn én time.

Furfural og furan er produkter av maillardreaksjoner, og vi har en viss mengde av dem i ølet uansett - mer i mørke enn i lyse øl. Om en liten mengde askorbinsyre produserer nok til å øke mengden betydelig, aner jeg sjølsagt ikke - men jeg tviler.

Som sagt, jeg ville ikke tilsatt askorbinsyre i mesken om det ikke fulgte med i pakka når jeg bruker Antioxin SBT, som jeg faktisk har tru på har en viss virkning. Den tilskriver jeg sulfitten og tanninet (Brewtan B). Hadde jeg fått tak i Brewtan B her i Norge, hadde jeg heller brukt bare det og sulfitt.

Sulfitt aleine er rimelig effektivt som våpen mot oksygen under mesking, så om det bare er det man vil ha, ser jeg ingen grunn til å bruke askorbinsyre i tilllegg. (Derimot er jeg temmelig skeptisk til sulfitt til slutt i prosessen - i alle fall så lenge det ølet man pakker inneholder aktiv gjær. Gjæren tar det nemlig til seg og et litt kjedelig biprodukt blir da H2S. Jeg har prøvd å tilsette veldig små mengder før flasking, og ølet blei udrikkelig.)
 
Fant forresten årsaken til falsklufta. Var knekt av en bit innvendig i kransen på koppen til filteret, der pakninga ligger.
 

Vedlegg

  • 467821517_925822849615519_7970616333730023512_n.jpeg
    467821517_925822849615519_7970616333730023512_n.jpeg
    44,1 KB · Sett: 40
I nest siste brygg kom jeg på et vis borti humlefilteret, slik at det var mye trub. Trodde ikke det skulle bli noe problem, og i ettertid burde jeg jo ha brukt et lokk med høyere inntak. Nå blir UT-ventilen blokkert med en gang ette rjeg blåser den ren med CO2. Finnes det egentlig noen løsning nå eller skal jeg skrive av 20 liter?
 
I nest siste brygg kom jeg på et vis borti humlefilteret, slik at det var mye trub. Trodde ikke det skulle bli noe problem, og i ettertid burde jeg jo ha brukt et lokk med høyere inntak. Nå blir UT-ventilen blokkert med en gang ette rjeg blåser den ren med CO2. Finnes det egentlig noen løsning nå eller skal jeg skrive av 20 liter?
Hva er dette er det forsøk på tapping fra gjæring eller servering fra fat?
 
Hvis det er fra fat med stigerør så skal det vel kanskje lå seg gjøre å demontere stigerøret og montere flyteball? Litt verre hvis det er en ventil som leverer fra bunn, da kreves det litt mer akrobatikk for å få til det.
 
Hvis det er fra fat med stigerør så skal det vel kanskje lå seg gjøre å demontere stigerøret og montere flyteball? Litt verre hvis det er en ventil som leverer fra bunn, da kreves det litt mer akrobatikk for å få til det.
Hvis det er fra fat, så hadde jeg lagt fatet i 45-grader inntil en vegg og blåst humla ut av røret med CO2 på ut porten og latt fatet stå en liten stund. Så flytta ølet over til et annet purget fat under mottrykk.
 
Tilbake
Topp