Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Måler du i malten eller mener du at det er korrekt det som står i displayet? Temperaturen i maltsengen tar mye lenger tid å endre enn temperaturen som trolig er målt i bunn av kjelen din.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Du kan ikke uten videre knytte OG til mesketemperatur. Et hydrometer eller andre måleintrument klarer ikke skille mellom sukkerarter. Det er FG som kan bli skadelidende om mesken har vært for kald eller varm. Dårlig utbytte kan skyldes mange faktorer. Dårlig kverning, feil pH i mesken - og lite effektiv skylling. Særlig det siste er ofte syndren, tror jeg.
Har selv en kompaktbrygger som måler temperaturen i vørteren nedenfor maltrøret. Meskeffektiviteten er alltid mellom 80 og 93 %. Må som regel tilsette vann under kok for å treffe OG. Treffer også FG ihht. oppskriftene, så sukkermiksen er ikke skadelidende pga. sensorplasseringen.
Finn Berger
Moderator
Jeg er enig med @Holmentoppen . Det har vært mange som har klaget over utbyttet med bryggere med maltrør, og stort sett har det vært skyllinga som har vært problemet. Det er lett å skylle alt for fort, slik at du ikke får vasket ut alle godsakene. Som @Miguel sier, så kan du også kjøre pumpa for hardt, og det vil forverre problemet. Du får ei kompakt maltseng med kanaler i, og skyllevannet renner rett gjennom.
Når du starter skyllinga, skal du ha ei homogen, løs maltseng som ikke er komprimert pga. for stor fart på pumpa. Og så skal skyllinga gå langsomt; maks en liter pr. minutt, og gjerne langsommere.
Det kan være en ide å røre litt underveis i meskinga.
Jeg brygger ikke på slikt utstyr, så kyndige kompakbrygger-bryggere får korrigere meg om jeg har sagt noe galt her
.
Hallerik
Norbrygg-medlem
Har brygget for første gang et øl gjæret med kveik, nærmere bestemt Brygg Selv sitt Vossaøl. Mesket i einerlåg på 68 grader iht oppskrift. Traff SG 1,060 før kok rimelig greit og kokte i 3 timer til OG 1,081 som også var iht oppskrift. Helte i hele røret med Yeast Bay Sigmund Gjærnes kveik. Gjæring kom raskt igang og det raste avgårde i et par-tre dager, men har stabilisert seg nå på 1,025 som er ca 10-12 poeng over oppskriftens FG. Klarer ikke helt finne årsaken til dette. Utgjæringen er på 74%, gjæren skal gjære opp mot 83% iht spesifikasjon. Mulig at temperaturen kan ha vært oppe i 69 grader på enkelte tidspunkt under meskingen. pH=7,4. Noen som har forslag til mulige årsaker?
Tenker nå to alternativer. Tynne ut med litt vann slik at FG synker noe (ølet er egentlig sterkt nok på 8,3%). Alternativt bruke en snau liter med vørter fra en d'Erpe-Mere klone jeg har liggende i frysen, tilsette en rehydrert pakke BE-134 og tilsette dette når gjæringen er godt i gang. Usikker på hva jeg da kan forvente av FG. Blir ikke et autentisk kveik øl heller, men kanskje bedre enn et øl på 1,025. Noen som har andre forslag.
Tenker nå to alternativer. Tynne ut med litt vann slik at FG synker noe (ølet er egentlig sterkt nok på 8,3%). Alternativt bruke en snau liter med vørter fra en d'Erpe-Mere klone jeg har liggende i frysen, tilsette en rehydrert pakke BE-134 og tilsette dette når gjæringen er godt i gang. Usikker på hva jeg da kan forvente av FG. Blir ikke et autentisk kveik øl heller, men kanskje bedre enn et øl på 1,025. Noen som har andre forslag.
Hvordan smaker ølet? Det er ikke vanskelig å kludre til et øl som smakte greit i utgangspunktet fordi man har tuklet siden man har sett noen tall..
Hallerik
Norbrygg-medlem
Smaken er ikke så verst. Tydelig appelsinsmak (gjæret på 37 grader). Litt søtt og kanskje derfor litt mektig, men dette er uansett ikke et øl jeg vil drikke veldig mye av om gangen. Kanskje litt kullsyre frisker det opp litt?
Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
Spesifikasjon på utgjæringen er vel der på bakgrunn av noen tester, som sikkert ikke alle har vært på 1.081. Hvis du leser det skjemaet som sirkulerer hvor kveikere putter inn sine data, så er det ikke spes høy utgæring på de fleste kveiker, nå husker jeg jo ikke akkurat for din da. Bland i vann hvis du vil, men da tynner du ut alt. Evt lag et øl til med lavere OG og blend, oksygenfritt.
Jeg opplever at denne gjæren ofte havner på rundt 75% utgjæring og sjelden over 80%. Den blir absolutt noe friskere med litt karbonering, men skikkelig tørr blir den ikke, om det er det du søker.
Hallerik
Norbrygg-medlem
Takk for svar. Mener å ha lest i en annen tråd også om noe varierende utgjæring på kveik. Får sette det på erfaringskontoen. Meske litt lavere og sikte mot lavere OG. Tror jeg tynner den ut noen få poeng denne gangen.
Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
Cider?
Presset 18 liter most forrige lørdag, der tanken var å tilsette camden-tabletter for å knekke villgjæren. Så rakk jeg selvsagt ikke vestbrygg, så da endte jeg på europris. Kjøpte en pose vinsvovling, og tilsatte 1,8 gram.
Da det for tiden er manglende kjølemuligheter under gjæring, kjøpte jeg påfølgende mandag et rør sigmunds kveik fra yeast bay. Denne ble tilsatt etter mosten hadde fått vel fem gram gjærnæring.
Nå har herligheten stått en uke på ca 27 grader, så jeg tok en måling. Fra OG på 1.051, er vi nå nede i 1.032.
Smakte nydelig, men det er mye sødme igjen.
Håpet var at den skulle få gjæret ut, men svovelen har gjerne gjort sitt?
Hva gør man så? Venter? Tilsetter mer gjær? Øker temperaturen?
Presset 18 liter most forrige lørdag, der tanken var å tilsette camden-tabletter for å knekke villgjæren. Så rakk jeg selvsagt ikke vestbrygg, så da endte jeg på europris. Kjøpte en pose vinsvovling, og tilsatte 1,8 gram.
Da det for tiden er manglende kjølemuligheter under gjæring, kjøpte jeg påfølgende mandag et rør sigmunds kveik fra yeast bay. Denne ble tilsatt etter mosten hadde fått vel fem gram gjærnæring.
Nå har herligheten stått en uke på ca 27 grader, så jeg tok en måling. Fra OG på 1.051, er vi nå nede i 1.032.
Smakte nydelig, men det er mye sødme igjen.
Håpet var at den skulle få gjæret ut, men svovelen har gjerne gjort sitt?
Hva gør man så? Venter? Tilsetter mer gjær? Øker temperaturen?
Cider gjær?
Denne tråden tar for seg samme problematikk.
Men de fleste varianter av cidergjær går helt fint i romtemperatur. Så mangel på kjøling bør ikke være noe stort problem. M02 er vel oppgitt til 15-30c, men trives best mellom 20-24c ser jeg enkelte nevne.
Denne tråden tar for seg samme problematikk.
Men de fleste varianter av cidergjær går helt fint i romtemperatur. Så mangel på kjøling bør ikke være noe stort problem. M02 er vel oppgitt til 15-30c, men trives best mellom 20-24c ser jeg enkelte nevne.
Hei! Jeg lurte på ang dette med gjær. Er det innafor å bruke hvordan gjær man vil? Jeg handler hos Bryggselv, bruker tørrgjør, og brygger primært IPA. På enkelte Allgrain sett får man anbefalt 2 typer tørrgjør, men andre ganger ikke. For å oppnå er ordentlig haze, vil jeg kunne bruke en New England gjær på alle IPAs? Og hva om man dropper klaringsmiddel, vil det kunne bidra til dette, eller vil det sette et negativt preg på ølet?
Sist redigert:
Eirik KG
Norbrygg-medlem
Svarer på dine to temaer hver for seg.
1. En ting som er fint med å brygge ditt eget øl er at du kan lage hva du vil med de ingrediensene du vil. Om spørsmålet er om du får forskjellige resultater med forskjellige gjærsorter er svaret ja. Om spørsmålet er om du ødelegger noe ved å bruke "feil" gjærsort er svaret.... njæ? En lagergjær som er ment for å undergjære sakte ved lave temperaturer, for minst mulig esterproduksjon og renest mulig smak, vil gi en veldig annerledes smak ved høye temperaturer. Skal du brygge en typeriktig pils vil det ikke bli riktig å bruke lagergjær ved høy temperatur, men en Steam Beer/California Common er en egen definert øltype der lagergjær fermenterer ved høyere temperaturer. Så det blir ikke nødvendigvis feil, det blir bare annerledes.
2. Haze blitt diskutert ganske nylig i denne tråden: NEIPA hva nå?
Finn Berger
Moderator
Du har alt fått et godt svar, men jeg fikk lyst til å si noe, likevel.
Riktig gjær - og riktig behandling av den - er viktig. Vil du brygge en weissbier fordi du liker weissbier, skal du bruke en weissbiergjær. Dette gjelder for de aller fleste øltyper. For å sette det litt på spissen: Gjæren definerer som regel øltypen mer enn noen annen ingrediens.
Det kan likevel være mange gjærer å velge mellom. Alle britiske og amerikanske ale-typer kan brygges med alle britiske og amerikanske ale-gjærer - skjønt noen kombinasjoner nok ikke er tilrådelige. Det betyr at en amerikansk IPA slett ikke må brygges med den mest vanlige gjæren - som Fermentis' us-05 er en versjon av. Den kommer opprinnelig fra bryggeriet Sierra Nevada - eller kanskje fra enda lenger tilbake - og kalles gjerne "chico"-gjæren etter det stedet i California der Sierra Nevada holder til. Alle gjærprodusenter har en versjon av den. Chico-gjæren er en ganske nøytral gjær, dvs. at den gir et øl der gjæren ikke bidrar med så mye til smaken, mens engelske ale-gjærer kan gi mer kompleksitet. Kinn brygger f.eks. sin klassiske IPA "Vestkyst" med Wyeast 1319 London Ale III, og det ølet ville blitt et annet øl med 05.
Så prøv deg fram, men hold deg innafor øltypen. Så kan du sjølsagt eksperimentere, men det er greit å ha litt erfaring, så du veit hva du gjør.
Tåka i en NEIPA er først og fremst et produkt av humla, så om du bruker klarningsmiddel i kjelen, spiller det liten rolle. Du bør gjøre det, for de stoffene som klaringsmiddelet hjelper til å felle ut, vil du ikke ha i det ferdige ølet uansett.
Gjæren spiller en viktig rolle i produksjonen av tåka i en NEIPA. Noen gjærtyper er bedre enn andre, så vil du ha tåke, skal du velge en av dem som er anbefalt til NEIPA. Wyeast 1318, som jeg nevnte ovenfor, er en av dem. Du kan sjølsagt bruke dem i andre ølsorter, også.
Sist redigert:
erikraude
Norbrygg-medlem
Da har jeg rista inn gass på tre bars trykk til boblinga roa seg. Litt vanskelig å vite hvor mye det skulle roe seg, så den vurderinga blei tatt på en passelig dose slump. Nå står det kobla til tappesystemet, men uten tilkobla gass. Høres bra ut så langt?
Da kommer spørsmålet: Når er det på tide å teste et glass?
Da kommer spørsmålet: Når er det på tide å teste et glass?
