Tråden for dumme spørsmål.

[Hallerik]

Har brygget for første gang et øl gjæret med kveik, nærmere bestemt Brygg Selv sitt Vossaøl. Mesket i einerlåg på 68 grader iht oppskrift. Traff SG 1,060 før kok rimelig greit og kokte i 3 timer til OG 1,081 som også var iht oppskrift. Helte i hele røret med Yeast Bay Sigmund Gjærnes kveik. Gjæring kom raskt igang og det raste avgårde i et par-tre dager, men har stabilisert seg nå på 1,025 som er ca 10-12 poeng over oppskriftens FG. Klarer ikke helt finne årsaken til dette. Utgjæringen er på 74%, gjæren skal gjære opp mot 83% iht spesifikasjon. Mulig at temperaturen kan ha vært oppe i 69 grader på enkelte tidspunkt under meskingen. pH=7,4. Noen som har forslag til mulige årsaker?

Tenker nå to alternativer. Tynne ut med litt vann slik at FG synker noe (ølet er egentlig sterkt nok på 8,3%). Alternativt bruke en snau liter med vørter fra en d'Erpe-Mere klone jeg har liggende i frysen, tilsette en rehydrert pakke BE-134 og tilsette dette når gjæringen er godt i gang. Usikker på hva jeg da kan forvente av FG. Blir ikke et autentisk kveik øl heller, men kanskje bedre enn et øl på 1,025. Noen som har andre forslag.

 

[Miguel]

Har brygget for første gang et øl gjæret med kveik, nærmere bestemt Brygg Selv sitt Vossaøl. Mesket i einerlåg på 68 grader iht oppskrift. Traff SG 1,060 før kok rimelig greit og kokte i 3 timer til OG 1,081 som også var iht oppskrift. Helte i hele røret med Yeast Bay Sigmund Gjærnes kveik. Gjæring kom raskt igang og det raste avgårde i et par-tre dager, men har stabilisert seg nå på 1,025 som er ca 10-12 poeng over oppskriftens FG. Klarer ikke helt finne årsaken til dette. Utgjæringen er på 74%, gjæren skal gjære opp mot 83% iht spesifikasjon. Mulig at temperaturen kan ha vært oppe i 69 grader på enkelte tidspunkt under meskingen. pH=7,4. Noen som har forslag til mulige årsaker?

Tenker nå to alternativer. Tynne ut med litt vann slik at FG synker noe (ølet er egentlig sterkt nok på 8,3%). Alternativt bruke en snau liter med vørter fra en d'Erpe-Mere klone jeg har liggende i frysen, tilsette en rehydrert pakke BE-134 og tilsette dette når gjæringen er godt i gang. Usikker på hva jeg da kan forvente av FG. Blir ikke et autentisk kveik øl heller, men kanskje bedre enn et øl på 1,025. Noen som har andre forslag.

Hvordan smaker ølet? Det er ikke vanskelig å kludre til et øl som smakte greit i utgangspunktet fordi man har tuklet siden man har sett noen tall..

 

[Hallerik]

Hvordan smaker ølet? Det er ikke vanskelig å kludre til et øl som smakte greit i utgangspunktet fordi man har tuklet siden man har sett noen tall..

Smaken er ikke så verst. Tydelig appelsinsmak (gjæret på 37 grader). Litt søtt og kanskje derfor litt mektig, men dette er uansett ikke et øl jeg vil drikke veldig mye av om gangen. Kanskje litt kullsyre frisker det opp litt?

Sent fra min SM-G960F via Tapatalk

 

[Miguel]

Smaken er ikke så verst. Tydelig appelsinsmak (gjæret på 37 grader). Litt søtt og kanskje derfor litt mektig, men dette er uansett ikke et øl jeg vil drikke veldig mye av om gangen. Kanskje litt kullsyre frisker det opp litt?

Sent fra min SM-G960F via Tapatalk

Spesifikasjon på utgjæringen er vel der på bakgrunn av noen tester, som sikkert ikke alle har vært på 1.081. Hvis du leser det skjemaet som sirkulerer hvor kveikere putter inn sine data, så er det ikke spes høy utgæring på de fleste kveiker, nå husker jeg jo ikke akkurat for din da. Bland i vann hvis du vil, men da tynner du ut alt. Evt lag et øl til med lavere OG og blend, oksygenfritt.

 

[Sarge]

... Helte i hele røret med Yeast Bay Sigmund Gjærnes kveik. Gjæring kom raskt igang og det raste avgårde i et par-tre dager, men har stabilisert seg nå på 1,025 som er ca 10-12 poeng over oppskriftens FG. Klarer ikke helt finne årsaken til dette. Utgjæringen er på 74%, gjæren skal gjære opp mot 83% iht spesifikasjon.

Jeg opplever at denne gjæren ofte havner på rundt 75% utgjæring og sjelden over 80%. Den blir absolutt noe friskere med litt karbonering, men skikkelig tørr blir den ikke, om det er det du søker.

 

[Hallerik]

Jeg opplever at denne gjæren ofte havner på rundt 75% utgjæring og sjelden over 80%. Den blir absolutt noe friskere med litt karbonering, men skikkelig tørr blir den ikke, om det er det du søker.

Takk for svar. Mener å ha lest i en annen tråd også om noe varierende utgjæring på kveik. Får sette det på erfaringskontoen. Meske litt lavere og sikte mot lavere OG. Tror jeg tynner den ut noen få poeng denne gangen.

Sent fra min SM-G960F via Tapatalk

 

[svalevatn]

Cider?

Presset 18 liter most forrige lørdag, der tanken var å tilsette camden-tabletter for å knekke villgjæren. Så rakk jeg selvsagt ikke vestbrygg, så da endte jeg på europris. Kjøpte en pose vinsvovling, og tilsatte 1,8 gram.

Da det for tiden er manglende kjølemuligheter under gjæring, kjøpte jeg påfølgende mandag et rør sigmunds kveik fra yeast bay. Denne ble tilsatt etter mosten hadde fått vel fem gram gjærnæring.

Nå har herligheten stått en uke på ca 27 grader, så jeg tok en måling. Fra OG på 1.051, er vi nå nede i 1.032.
Smakte nydelig, men det er mye sødme igjen.

Håpet var at den skulle få gjæret ut, men svovelen har gjerne gjort sitt?

Hva gør man så? Venter? Tilsetter mer gjær? Øker temperaturen?

 

[TurboJens]

Cider gjær?

Denne tråden tar for seg samme problematikk.

Men de fleste varianter av cidergjær går helt fint i romtemperatur. Så mangel på kjøling bør ikke være noe stort problem. M02 er vel oppgitt til 15-30c, men trives best mellom 20-24c ser jeg enkelte nevne.

 

[Andrekveld]

Hei! Jeg lurte på ang dette med gjær. Er det innafor å bruke hvordan gjær man vil? Jeg handler hos Bryggselv, bruker tørrgjør, og brygger primært IPA. På enkelte Allgrain sett får man anbefalt 2 typer tørrgjør, men andre ganger ikke. For å oppnå er ordentlig haze, vil jeg kunne bruke en New England gjær på alle IPAs? Og hva om man dropper klaringsmiddel, vil det kunne bidra til dette, eller vil det sette et negativt preg på ølet?

 

[Eirik KG]

Hei! Jeg lurte på ang dette med gjær. Er det innafor å bruke hvordan gjær man vil? Jeg handler hos Bryggselv, bruker tørrgjør, og brygger primært IPA. På enkelte Allgrain sett får man anbefalt 2 typer tørrgjør, men andre ganger ikke. For å oppnå er ordentlig haze, vil jeg kunne bruke en New England gjær på alle IPAs? Og hva om man dropper klaringsmiddel, vil det kunne bidra til dette, eller vil det sette et negativt preg på ølet?

Svarer på dine to temaer hver for seg.

1. En ting som er fint med å brygge ditt eget øl er at du kan lage hva du vil med de ingrediensene du vil. Om spørsmålet er om du får forskjellige resultater med forskjellige gjærsorter er svaret ja. Om spørsmålet er om du ødelegger noe ved å bruke "feil" gjærsort er svaret.... njæ? En lagergjær som er ment for å undergjære sakte ved lave temperaturer, for minst mulig esterproduksjon og renest mulig smak, vil gi en veldig annerledes smak ved høye temperaturer. Skal du brygge en typeriktig pils vil det ikke bli riktig å bruke lagergjær ved høy temperatur, men en Steam Beer/California Common er en egen definert øltype der lagergjær fermenterer ved høyere temperaturer. Så det blir ikke nødvendigvis feil, det blir bare annerledes.

2. Haze blitt diskutert ganske nylig i denne tråden: NEIPA hva nå?

 

[Finn Berger]

Hei! Jeg lurte på ang dette med gjær. Er det innafor å bruke hvordan gjær man vil? Jeg handler hos Bryggselv, bruker tørrgjør, og brygger primært IPA. På enkelte Allgrain sett får man anbefalt 2 typer tørrgjør, men andre ganger ikke. For å oppnå er ordentlig haze, vil jeg kunne bruke en New England gjær på alle IPAs? Og hva om man dropper klaringsmiddel, vil det kunne bidra til dette, eller vil det sette et negativt preg på ølet?

Du har alt fått et godt svar, men jeg fikk lyst til å si noe, likevel.

Riktig gjær - og riktig behandling av den - er viktig. Vil du brygge en weissbier fordi du liker weissbier, skal du bruke en weissbiergjær. Dette gjelder for de aller fleste øltyper. For å sette det litt på spissen: Gjæren definerer som regel øltypen mer enn noen annen ingrediens.

Det kan likevel være mange gjærer å velge mellom. Alle britiske og amerikanske ale-typer kan brygges med alle britiske og amerikanske ale-gjærer - skjønt noen kombinasjoner nok ikke er tilrådelige. Det betyr at en amerikansk IPA slett ikke må brygges med den mest vanlige gjæren - som Fermentis' us-05 er en versjon av. Den kommer opprinnelig fra bryggeriet Sierra Nevada - eller kanskje fra enda lenger tilbake - og kalles gjerne "chico"-gjæren etter det stedet i California der Sierra Nevada holder til. Alle gjærprodusenter har en versjon av den. Chico-gjæren er en ganske nøytral gjær, dvs. at den gir et øl der gjæren ikke bidrar med så mye til smaken, mens engelske ale-gjærer kan gi mer kompleksitet. Kinn brygger f.eks. sin klassiske IPA "Vestkyst" med Wyeast 1319 London Ale III, og det ølet ville blitt et annet øl med 05.

Så prøv deg fram, men hold deg innafor øltypen. Så kan du sjølsagt eksperimentere, men det er greit å ha litt erfaring, så du veit hva du gjør.

Tåka i en NEIPA er først og fremst et produkt av humla, så om du bruker klarningsmiddel i kjelen, spiller det liten rolle. Du bør gjøre det, for de stoffene som klaringsmiddelet hjelper til å felle ut, vil du ikke ha i det ferdige ølet uansett.

Gjæren spiller en viktig rolle i produksjonen av tåka i en NEIPA. Noen gjærtyper er bedre enn andre, så vil du ha tåke, skal du velge en av dem som er anbefalt til NEIPA. Wyeast 1318, som jeg nevnte ovenfor, er en av dem. Du kan sjølsagt bruke dem i andre ølsorter, også.

 

[erikraude]

Da har jeg rista inn gass på tre bars trykk til boblinga roa seg. Litt vanskelig å vite hvor mye det skulle roe seg, så den vurderinga blei tatt på en passelig dose slump. Nå står det kobla til tappesystemet, men uten tilkobla gass. Høres bra ut så langt?

Da kommer spørsmålet: Når er det på tide å teste et glass?

 

[TommyH]

Det bør du gjøre så fort det er kjølt ned til serveringstemperaturen du har i keezer/kegerator, og har roet seg i tillegg. Det tar et rundt et døgn, uten at jeg har testet nøyaktig. Om det da er overkarbonert så blør en av, om det er underkarbonert så venter en bare til det er ferdig (med gass påkoblet). Eventuellt rister inn mer, om du har hastverk.

Overkarbonerting er et evig mas med avblødning og justering, det kan ta lang tid å få det stabilisert, og man risikerer å gå flere runder med over/underkarbonering. Jeg karbonerer alle fat naturlig rett i underkant av nivået jeg vil ha, og lar kegerator finjustere det til ønsket nivå, som da er serveringstrykket. Lar fatene stå på serveringstrykk til de er drukket opp.

 

[erikraude]

Det tar et rundt et døgn

Bare å glede seg til å komme hjem fra jobb imorra, da.

 

[Anders90]

Ser det diskuteres mye rundt om øl med mye humle, aroma-tap og oksidering.
Er det noen som har en "regel" på mengde før noe drastisk skjer med tiden fra fersk til daff humlearoma?
Og hvor går egentlig grensen mellom "bør fates" og "kan flaskes"?

Har en Juicy IPA som har stått ca 4-5 uker på flasker. 50g Citra i hopstand, og 100g tørrhumling. Allerede etter 3 uker var det noe forskjell på farge (blitt noe mørkere), og nå, synes jeg det smaker relativt mye mindre humle og noe mer bitterhet.

 

[loebrygg]

Selv om jeg har ganske standard prosedyre syntes jeg det kan variere alt fra et par uker til måneder

 

[Finn Berger]

Ser det diskuteres mye rundt om øl med mye humle, aroma-tap og oksidering.
Er det noen som har en "regel" på mengde før noe drastisk skjer med tiden fra fersk til daff humlearoma?
Og hvor går egentlig grensen mellom "bør fates" og "kan flaskes"?

Har en Juicy IPA som har stått ca 4-5 uker på flasker. 50g Citra i hopstand, og 100g tørrhumling. Allerede etter 3 uker var det noe forskjell på farge (blitt noe mørkere), og nå, synes jeg det smaker relativt mye mindre humle og noe mer bitterhet.

Alt kan flaskes, men en NEIPA har nok best av å fates - under iakttakelse av maksimale åtgjerder for å hold oksygen unna. Men - og dette har jeg fra Mitch Mitchell - tid og temperatur er like viktige faktorer. Fat settes kaldt direkte, mens flasker står kanskje 2 uker i romtemperatur. Den tida kan sikkert reduseres litt, og så bør flaskene i kjøleskap.

Flasker du, gjør det ganske stor forskjell om du anstrenger deg for å unngå plasking og voldsommme bevegelser i ølet i alle ledd under overføringa fra gjæringsfat til flaske. Og du kan fylle flaskene så å si helt opp. Det mener jeg bestemt hjelper.

Jeg flasker NEIPAene mine, og merker ikke noe til fargeforandringer. Og de holder seg greit et par måneder, i alle fall.

 

[Finn Berger]

Når man rehydrer w-34/70 på klassisk fermentis-vis, så skal man i følge instruksjonene først la det hele stå i 15 minutter. Greit. Men så skal man røre forsiktig i 30 minutter.

Er det noen som gjør det siste der? Jeg har alltid tenkt at det er trykkfeil for sekunder, men kanskje er det blodig alvor?

Jeg brukte en pose 05 til en irsk stout nylig, og nøyde meg med de 15 - og det ser ut til å ha fungert utmerket.

 

[Holmentoppen]

Når man rehydrer w-34/70 på klassisk fermentis-vis, så skal man i følge instruksjonene først la det hele stå i 15 minutter. Greit. Men så skal man røre forsiktig i 30 minutter.

Er det noen som gjør det siste der? Jeg har alltid tenkt at det er trykkfeil for sekunder, men kanskje er det blodig alvor?

Jeg brukte en pose 05 til en irsk stout nylig, og nøyde meg med de 15 - og det ser ut til å ha fungert utmerket.

Det er vel bare å røre til man får en smidig, homogen konsistens på gugga? Jeg pleier å rehydrere i et syltetøyglass, og bare riste litt forsiktig på glasset. Noen bruker sånne zip-lås poser. De er visst ganske varmebestandige. 30 minutter med konstant røring kan det vel uansett ikke være snakk om...?

 

[Finn Berger]

Det er vel bare å røre til man får en smidig, homogen konsistens på gugga? Jeg pleier å rehydrere i et syltetøyglass, og bare riste litt forsiktig på glasset. Noen bruker sånne zip-lås poser. De er visst ganske varmebestandige. 30 minutter med konstant røring kan det vel uansett ikke være snakk om...?

Joda, det kan umulig tolkes annerledes: "Sprinkle the yeast in minimum 10 times its weight of sterile water or wort at 21 to 25 °C (70°F to 77°F). Leave to rest 15 to 30 minutes.Gently stir for 30 minutes, and pitch the resultant cream into the fermentation vessel." ( https://fermentis.com/wp-content/uploads/2018/03/SafLager-W-3470.pdf )

Men tar noen dette på alvor?