Tråden for dumme spørsmål.

[Finn Berger]

Hei! Jeg lurte på ang dette med gjær. Er det innafor å bruke hvordan gjær man vil? Jeg handler hos Bryggselv, bruker tørrgjør, og brygger primært IPA. På enkelte Allgrain sett får man anbefalt 2 typer tørrgjør, men andre ganger ikke. For å oppnå er ordentlig haze, vil jeg kunne bruke en New England gjær på alle IPAs? Og hva om man dropper klaringsmiddel, vil det kunne bidra til dette, eller vil det sette et negativt preg på ølet?

Du har alt fått et godt svar, men jeg fikk lyst til å si noe, likevel.

Riktig gjær - og riktig behandling av den - er viktig. Vil du brygge en weissbier fordi du liker weissbier, skal du bruke en weissbiergjær. Dette gjelder for de aller fleste øltyper. For å sette det litt på spissen: Gjæren definerer som regel øltypen mer enn noen annen ingrediens.

Det kan likevel være mange gjærer å velge mellom. Alle britiske og amerikanske ale-typer kan brygges med alle britiske og amerikanske ale-gjærer - skjønt noen kombinasjoner nok ikke er tilrådelige. Det betyr at en amerikansk IPA slett ikke må brygges med den mest vanlige gjæren - som Fermentis' us-05 er en versjon av. Den kommer opprinnelig fra bryggeriet Sierra Nevada - eller kanskje fra enda lenger tilbake - og kalles gjerne "chico"-gjæren etter det stedet i California der Sierra Nevada holder til. Alle gjærprodusenter har en versjon av den. Chico-gjæren er en ganske nøytral gjær, dvs. at den gir et øl der gjæren ikke bidrar med så mye til smaken, mens engelske ale-gjærer kan gi mer kompleksitet. Kinn brygger f.eks. sin klassiske IPA "Vestkyst" med Wyeast 1319 London Ale III, og det ølet ville blitt et annet øl med 05.

Så prøv deg fram, men hold deg innafor øltypen. Så kan du sjølsagt eksperimentere, men det er greit å ha litt erfaring, så du veit hva du gjør.

Tåka i en NEIPA er først og fremst et produkt av humla, så om du bruker klarningsmiddel i kjelen, spiller det liten rolle. Du bør gjøre det, for de stoffene som klaringsmiddelet hjelper til å felle ut, vil du ikke ha i det ferdige ølet uansett.

Gjæren spiller en viktig rolle i produksjonen av tåka i en NEIPA. Noen gjærtyper er bedre enn andre, så vil du ha tåke, skal du velge en av dem som er anbefalt til NEIPA. Wyeast 1318, som jeg nevnte ovenfor, er en av dem. Du kan sjølsagt bruke dem i andre ølsorter, også.

 

[erikraude]

Da har jeg rista inn gass på tre bars trykk til boblinga roa seg. Litt vanskelig å vite hvor mye det skulle roe seg, så den vurderinga blei tatt på en passelig dose slump. Nå står det kobla til tappesystemet, men uten tilkobla gass. Høres bra ut så langt?

Da kommer spørsmålet: Når er det på tide å teste et glass?

 

[TommyH]

Det bør du gjøre så fort det er kjølt ned til serveringstemperaturen du har i keezer/kegerator, og har roet seg i tillegg. Det tar et rundt et døgn, uten at jeg har testet nøyaktig. Om det da er overkarbonert så blør en av, om det er underkarbonert så venter en bare til det er ferdig (med gass påkoblet). Eventuellt rister inn mer, om du har hastverk.

Overkarbonerting er et evig mas med avblødning og justering, det kan ta lang tid å få det stabilisert, og man risikerer å gå flere runder med over/underkarbonering. Jeg karbonerer alle fat naturlig rett i underkant av nivået jeg vil ha, og lar kegerator finjustere det til ønsket nivå, som da er serveringstrykket. Lar fatene stå på serveringstrykk til de er drukket opp.

 

[erikraude]

Det tar et rundt et døgn

Bare å glede seg til å komme hjem fra jobb imorra, da.

 

[Anders90]

Ser det diskuteres mye rundt om øl med mye humle, aroma-tap og oksidering.
Er det noen som har en "regel" på mengde før noe drastisk skjer med tiden fra fersk til daff humlearoma?
Og hvor går egentlig grensen mellom "bør fates" og "kan flaskes"?

Har en Juicy IPA som har stått ca 4-5 uker på flasker. 50g Citra i hopstand, og 100g tørrhumling. Allerede etter 3 uker var det noe forskjell på farge (blitt noe mørkere), og nå, synes jeg det smaker relativt mye mindre humle og noe mer bitterhet.

 

[loebrygg]

Selv om jeg har ganske standard prosedyre syntes jeg det kan variere alt fra et par uker til måneder

 

[Finn Berger]

Ser det diskuteres mye rundt om øl med mye humle, aroma-tap og oksidering.
Er det noen som har en "regel" på mengde før noe drastisk skjer med tiden fra fersk til daff humlearoma?
Og hvor går egentlig grensen mellom "bør fates" og "kan flaskes"?

Har en Juicy IPA som har stått ca 4-5 uker på flasker. 50g Citra i hopstand, og 100g tørrhumling. Allerede etter 3 uker var det noe forskjell på farge (blitt noe mørkere), og nå, synes jeg det smaker relativt mye mindre humle og noe mer bitterhet.

Alt kan flaskes, men en NEIPA har nok best av å fates - under iakttakelse av maksimale åtgjerder for å hold oksygen unna. Men - og dette har jeg fra Mitch Mitchell - tid og temperatur er like viktige faktorer. Fat settes kaldt direkte, mens flasker står kanskje 2 uker i romtemperatur. Den tida kan sikkert reduseres litt, og så bør flaskene i kjøleskap.

Flasker du, gjør det ganske stor forskjell om du anstrenger deg for å unngå plasking og voldsommme bevegelser i ølet i alle ledd under overføringa fra gjæringsfat til flaske. Og du kan fylle flaskene så å si helt opp. Det mener jeg bestemt hjelper.

Jeg flasker NEIPAene mine, og merker ikke noe til fargeforandringer. Og de holder seg greit et par måneder, i alle fall.

 

[Finn Berger]

Når man rehydrer w-34/70 på klassisk fermentis-vis, så skal man i følge instruksjonene først la det hele stå i 15 minutter. Greit. Men så skal man røre forsiktig i 30 minutter.

Er det noen som gjør det siste der? Jeg har alltid tenkt at det er trykkfeil for sekunder, men kanskje er det blodig alvor?

Jeg brukte en pose 05 til en irsk stout nylig, og nøyde meg med de 15 - og det ser ut til å ha fungert utmerket.

 

[Holmentoppen]

Når man rehydrer w-34/70 på klassisk fermentis-vis, så skal man i følge instruksjonene først la det hele stå i 15 minutter. Greit. Men så skal man røre forsiktig i 30 minutter.

Er det noen som gjør det siste der? Jeg har alltid tenkt at det er trykkfeil for sekunder, men kanskje er det blodig alvor?

Jeg brukte en pose 05 til en irsk stout nylig, og nøyde meg med de 15 - og det ser ut til å ha fungert utmerket.

Det er vel bare å røre til man får en smidig, homogen konsistens på gugga? Jeg pleier å rehydrere i et syltetøyglass, og bare riste litt forsiktig på glasset. Noen bruker sånne zip-lås poser. De er visst ganske varmebestandige. 30 minutter med konstant røring kan det vel uansett ikke være snakk om...?

 

[Finn Berger]

Det er vel bare å røre til man får en smidig, homogen konsistens på gugga? Jeg pleier å rehydrere i et syltetøyglass, og bare riste litt forsiktig på glasset. Noen bruker sånne zip-lås poser. De er visst ganske varmebestandige. 30 minutter med konstant røring kan det vel uansett ikke være snakk om...?

Joda, det kan umulig tolkes annerledes: "Sprinkle the yeast in minimum 10 times its weight of sterile water or wort at 21 to 25 °C (70°F to 77°F). Leave to rest 15 to 30 minutes.Gently stir for 30 minutes, and pitch the resultant cream into the fermentation vessel." ( https://fermentis.com/wp-content/uploads/2018/03/SafLager-W-3470.pdf )

Men tar noen dette på alvor?

 

[TommyH]

Hæ? Rart hvor forkjellig folk leser ting!

Jeg leser og praktiserer det slik: Drysser gjæren og lar den stå i fred i 15 min. De neste 20-30 minuttene rører jeg lett i noen få sekunder 3-4-5 ganger, spredt over de 20/30 minuttene. Siste gangen er den helt hydret og blandet ut.

 

[Jo]

Jeg leser det som "rør i 30 min". Hvis ikke hadde jeg forventet en "stirring occationaly" e. l.

Men jeg tar det ikke på alvor i det hele tatt.

Sent fra min VOG-L29 via Tapatalk

 

[Holmentoppen]

Joda, det kan umulig tolkes annerledes: "Sprinkle the yeast in minimum 10 times its weight of sterile water or wort at 21 to 25 °C (70°F to 77°F). Leave to rest 15 to 30 minutes.Gently stir for 30 minutes, and pitch the resultant cream into the fermentation vessel." ( https://fermentis.com/wp-content/uploads/2018/03/SafLager-W-3470.pdf )

Men tar noen dette på alvor?

Bare å ignorere, etter min mening. Lallemand Diamond har denne beskrivelsen på sitt dataark:

"Sprinkle the yeast on the surface of 10 times its weight in clean, sterilized water at 25-30°C (77-86F). Do not use wort, or distilled or reverse osmosis water, as loss in viability may result. Stir gently, leave undisturbed for 15 minutes, then stir to suspend yeast completely. Leave it to rest for 5 more minutes at 25-30°C (77-86F)."

 

[Kloakk]

Når man rehydrer w-34/70 på klassisk fermentis-vis, så skal man i følge instruksjonene først la det hele stå i 15 minutter. Greit. Men så skal man røre forsiktig i 30 minutter.

Er det noen som gjør det siste der? Jeg har alltid tenkt at det er trykkfeil for sekunder, men kanskje er det blodig alvor?

Jeg brukte en pose 05 til en irsk stout nylig, og nøyde meg med de 15 - og det ser ut til å ha fungert utmerket.

På eldre pakker fra fermentis står det: "Gently stir and leave for 30 minutes." Så er nok ikke ment sekunder. Hvorfor de har valgt å spare trykkpressa for 2 ord på de nye pakkene sine må gudene vite

 

[TurboJens]

Står i PDF, på pakkene (11g i hvert fall) står det bare sprinkle into wort.

Høres lenge ut, men det går igjen i all info fra de.

 

[Finn Berger]

På eldre pakker fra fermentis står det: "Gently stir and leave for 30 minutes." Så er nok ikke ment sekunder. Hvorfor de har valgt å spare trykkpressa for 2 ord på de nye pakkene sine må gudene vite

Det gir mening, ja! Jeg skjønner jo ikke vitsen ved å skulle røre kontinuerlig.

@TommyH Det virker ikke rimelig å skulle røre forsiktig kontinuerlig i 30 minutter, så jeg tenkte at det fornuftige ville være å gjøre det du gjør - om man nå skal la gjæren stå i 30 minutter. Men det som faktisk står der, er at du skal røre forsiktig i (for) 30 minutter.

 

[TommyH]

For meg virker min metode som den intuitive (selvsagt, hehe). Om formålet er en forsiktig eksponering til vann for å bygge opp celleveggene. Man rører gradvis, forsiktig og etappevis ut gjæren, klumpene løser seg opp i rolig tempo. Rent visuellt så ser det også ''riktig'' ut (bare ikke spør meg hvorfor).

 

[Kloakk]

Det gir mening, ja! Jeg skjønner jo ikke vitsen ved å skulle røre kontinuerlig.

@TommyH Det virker ikke rimelig å skulle røre forsiktig kontinuerlig i 30 minutter, så jeg tenkte at det fornuftige ville være å gjøre det du gjør - om man nå skal la gjæren stå i 30 minutter. Men det som faktisk står der, er at du skal røre forsiktig i (for) 30 minutter.

Sånn det ser ut som amerikanerne leser det så står det, rør og la stå i opptil 30 minutt, som gir mening. Fra man drysser tørrgjæra i vannet til den burde bli pitche er vel satt til rundt en time. Jeg brygget nettopp med w-34/70 og da sto det på pakka at det skulle stå i 15 til 30 min. Som jeg leser som når gjæra er saturert og sunket til bunn. Rør og la stå (opptil) 30 minuttet.

 

[TommyH]

Det eneste som nytter her, er en grundig blindtesting av resultatet med de forskjellige metodene.

 

[Finn Berger]

Sånn det ser ut som amerikanerne leser det så står det, rør og la stå i opptil 30 minutt, som gir mening. Fra man drysser tørrgjæra i vannet til den burde bli pitche er vel satt til rundt en time. Jeg brygget nettopp med w-34/70 og da sto det på pakka at det skulle stå i 15 til 30 min. Som jeg leser som når gjæra er saturert og sunket til bunn. Rør og la stå (opptil) 30 minuttet.

Det er litt artig at et stort og profesjonelt firma som Fermentis gir en instruksjon som virker såpass meningsløs at ingen faktisk følger den. En grunn til at folk ikke gjør det, kan jo være at de kjenner til den gamle versjonen (la gjæren stå i 30 minutter). Men jeg lurer veldig på hvorfor Fermentis endra formuleringa. Det gir ikke mening at de ønska å spare to ord. Sånt gjør meg såpass nysgjerrig at jeg tror jeg skal sende en mail.

Men jeg har fått svar på det jeg lurte på, og er sånn sett helt lykkelig. Jeg har ikke gjort noe galt i dag. (Egentlig tror jeg jo at det bare er å strø gjæren rett i vørteren, men akkurat nå er jeg ute etter å eliminere alle mulige feilkilder om noe ikke skulle funke.)