loebrygg
Norbrygg-medlem
jeg har hatt en lignende som blev tett med en gang, måtte spa ut humla..
Noen andre som har forslag til bra og rimelig humlefilter
25 x 10 cm har målt vil passe bra
jeg har hatt en lignende som blev tett med en gang, måtte spa ut humla..
Poenget med åpen fermentering er oksygenet i hefeweizen fermentering i allefall. Trykket i headspace har lite å si i en hjemmebryggersammenheng med vanlig gjærlås, en gjærlås gir så og si null trykk. Det hydrostatiske trykket vil gi større utslag. Men samtidig, hvis man tenker kommersielt så de som gjærer i åpne kar, gjærer i store ganske grunne kar, så det hydrostatiske trykket er også veldig lavt i de, samtidig som man får større tilgang til oksygen.@Miguel er kanskje den som har prøvd mest?
Tråd 'Åpen fermentering i vanlig plastdunk' https://forum.norbrygg.no/threads/apen-fermentering-i-vanlig-plastdunk.15635/
Poenget med åpen fermentering er oksygenet i hefeweizen fermentering i allefall. Trykket i headspace har lite å si i en hjemmebryggersammenheng med vanlig gjærlås, en gjærlås gir så og si null trykk. Det hydrostatiske trykket vil gi større utslag. Men samtidig, hvis man tenker kommersielt så de som gjærer i åpne kar, gjærer i store ganske grunne kar, så det hydrostatiske trykket er også veldig lavt i de, samtidig som man får større tilgang til oksygen.
Så mer oksygen skal gi noe mer esterproduksjon, men ikke fenolproduksjon, nellik er en fenol.
Da jeg lekte med hefe så var det mer typen gjær som bestemte mengden fenoler, den virket ganske "fastsatt" ut fra gjærtype, mens esterne var kjempelette å manipulere ved enten temperatur, åpent lokk (mindre effekt, var min erfaring) eller mengden glukose i vørteren (størst effekt).
Så få å få frem "mer" fenoler, så kan man enten lage færre estere, pga maskering, eller bruke en gjær som lager mer fenoler. 380 var min go-to, siden den laget en pen mengde med ikke minst veldig gode fenoler, og ikke ble for tart, men det var også veldig lett å manipulere mengden estere. Alt fra bananbombe, til lite banan og mer fenol-orientert. En stor del av ester-mengden ligger også i flaskekarboneringen.
Blir den fortrengt under stormgjæring under åpen fermentering? Da er jo hele dynga blottlagt for luft?Hvis de fleste smakene skapes under stormgjæring?.. Hvordan kan da tilgangen til oksygen ha noe å si, når den oksygen blir fortrengt under stormgjæring?
Blir den fortrengt under stormgjæring under åpen fermentering? Da er jo hele dynga blottlagt for luft?
Sikkert lurt å vaske med klorin, ja. Det der er vel kanskje aspergillus niger, og jeg innbiller meg at den vil ete dekstriner om du får den i ølet: "Aspergillus niger was found capable of rapidly converting about 97% of the sugar from brewery spent grain liquor to fungal mass." https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC187289/Æsj, noen som har erfaring med (svart?)mugg? Etter vi flyttet har øleskapet fått plass i kjelleren, og der er det nok litt høyere fuktighet. Oppdaget her om dagen at det var dannet seg mye mugg i gummipakningene til kjøleskapet. Kunne ikke se noe mugg inne i selve kjøleskapet. Når jeg lager gjærstartere så setter jeg de ned i kjøleskapet en dag, eller to, før bryggedag. Tanken på at starterne har menget seg med mugg var jo ikke noe særligJeg kan ikke si jeg har merket noe på ølene mine, og vil vel tro at en infeksjon fra mugg vil sette tydlige spor? Starterne er godt dekket med alufolie, så det vil vel uansett holde ulumskheter ute?
Jeg har ikke noen erfaring med mugg, men er det high risk å oppbevare startere en plass hvor man kan risikere at det er mugg, eller bør det være grei skuring så (lenge de er godt tildekket? Tanken er å vaske av pakningene til kjøleskapet med klorin, og så følge med å vaske over ved behov dersom (når!) det kommer tilbake igjen.
Hadde et tilløp på kjøleskapet i kjelleren i fjor sommer, men etter å ha vaska det vekk med eddikvann har jeg ikke sett noe mer til fenomenet...Æsj, noen som har erfaring med (svart?)mugg? Etter vi flyttet har øleskapet fått plass i kjelleren, og der er det nok litt høyere fuktighet. Oppdaget her om dagen at det var dannet seg mye mugg i gummipakningene til kjøleskapet. Kunne ikke se noe mugg inne i selve kjøleskapet. Når jeg lager gjærstartere så setter jeg de ned i kjøleskapet en dag, eller to, før bryggedag. Tanken på at starterne har menget seg med mugg var jo ikke noe særligJeg kan ikke si jeg har merket noe på ølene mine, og vil vel tro at en infeksjon fra mugg vil sette tydlige spor? Starterne er godt dekket med alufolie, så det vil vel uansett holde ulumskheter ute?
Jeg har ikke noen erfaring med mugg, men er det high risk å oppbevare startere en plass hvor man kan risikere at det er mugg, eller bør det være grei skuring så lenge de er godt tildekket? Tanken er å vaske av pakningene til kjøleskapet med klorin, og så følge med å vaske over ved behov dersom (når!) det kommer tilbake igjen.
Jeg mener helt uten lokk ja..Ja, jeg vil tørre påstå det
I så fall må du uansett gjære helt uten lokk og det involverer vel en viss infeksjon fare
Sikkert lurt å vaske med klorin, ja. Det der er vel kanskje aspergillus niger, og jeg innbiller meg at den vil ete dekstriner om du får den i ølet: "Aspergillus niger was found capable of rapidly converting about 97% of the sugar from brewery spent grain liquor to fungal mass." https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC187289/
Den produserer sporer, så vidt jeg veit, så du skal nok gjøre noe for å holde den nede. Men så lenge du ikke har utildekket vørter i det rommet, går det vel bra.
Noen sånne muggsopper produserer giftige stoffer, men jeg trur ikke du skal være veldig redd for det.
Hadde et tilløp på kjøleskapet i kjelleren i fjor sommer, men etter å ha vaska det vekk med eddikvann har jeg ikke sett noe mer til fenomenet...
Hva slags eddik, og hvilke blandingsforhold? Eddikvann > klorin?
Hvis det er snakk om aspergillus niger - hvilket sjølsagt er vanskelig å si - så er den rimelig tolerant overfor lav pH: "able to grow in the pH range 1.4–9.8 and in the temperature range 6–47 °C [3]." https://www.google.com/search?q=asp...i19j0i19l7.8030j0j15&sourceid=chrome&ie=UTF-8Husker ikke helt... sannsynligvis et par dL i en halvliter kaldt vann... Vanlig husholdningseddik...7%
Nja, det er flere typer IPA. De fleste tenker vel på noe amerikansk, og da er det typeriktig å tørrhumle. I en engelsk IPA kan man vel slippe unna med en dugelig mengde i flameout, hopstand eller WP, tror jeg.Er tørrhumling obligatorisk for en IPA, spesielt med tanke på typeriktighet?
Det er neppe noe å bekymre seg for. I store gjæringskar på tusenvisvis av liter er det nok et reelt problem, men kan ikke huske å ha hørt at hjemmebryggere har opplevd usmak fra autolyse.Hvor lenge kan et øl være i primary før man får problemer med autolyse?
Mange lageroppskrifter (uten tradisjonell overføring til secondary) har jo et gjæringsskjema på både 3 og 4 uker, så lenge du har temperaturkontroll eller stabil kjellertemperatur er det sannsynligvis bare bra om det blir stående lengre enn 2 uker. Men dersom du har planlagt å sette opp temperaturen for diacetyl-rest ville jeg ventet med det til du er tilbake.Hvor lenge kan et øl være i primary før man får problemer med autolyse?
Har lyst til å brygge over helga, men ferien min starter neste uke. I disse usikre tider vet jeg ikke når jeg kommer tilbake - kan bli alt mellom en og tre uker, dvs. at øl kan bli stående mellom 2 og 4 uker.
Vi snakker om en lys "lager" kaldtgjæra med Nottingham.