Tråden for dumme spørsmål.

En kompressor vil ikke ha godt av å bli kjørt i kalde omgivelser. Den vil ikke skru seg på dersom luft-temp er kaldere enn innstilt temp.
Dersom det er kaldt, ville jeg ha trukket ut strømmen på den, og kun kjørt varme.
Selv om du skaffer deg en gratis fryser, er det mye styr når de slutter å virke...
Det er nettopp det som er greia. Så lenge det er minusgrader i boden vil kun varmelementet gå. I det det blir varmere ute (over på pluss) så vil det bli bruk for kjøleelementer igjen. Altså vil aldri selve fryseren gå når det er for kaldt.
 
Det er nettopp det som er greia. Så lenge det er minusgrader i boden vil kun varmelementet gå. I det det blir varmere ute (over på pluss) så vil det bli bruk for kjøleelementer igjen. Altså vil aldri selve fryseren gå når det er for kaldt.
Hvis du ikke skal bruke den til cold crash, da.
 
Hvordan gjør dere det med batcher på over 19liter som skal på fat?
Fylle ett fat helt, og resten på nr to, litt på flasker, eller to halvfulle fat?

Eller betyr det ikke noe i praksis?
 
Hvordan gjør dere det med batcher på over 19liter som skal på fat?
Fylle ett fat helt, og resten på nr to, litt på flasker, eller to halvfulle fat?

Eller betyr det ikke noe i praksis?

Ekstra på flasker.. betyr vel lite korleis du fordeler det, Men til mindre du fyller opp ett fat til meir nazi må du være på oksygen i luftrommet.
 
Jeg fyller overskytende på en uKeg, og drikker opp det først.

Har for øvrig Ball-Lock til den, så kan få den relativt oksygenfri også.
 
Sist redigert:
Hvordan gjør dere det med batcher på over 19liter som skal på fat?
Fylle ett fat helt, og resten på nr to, litt på flasker, eller to halvfulle fat?

Eller betyr det ikke noe i praksis?
To halvfulle fat...

Jeg har skaffet en samling 12 og 9 liters fat for å kunne kombinere. 19 liter er for stort for kjøleskapet.

Kjører starsan som blåses ut med co2 slik at fatene er nokså oksygenfattige før lukket overføring fra gjæringskar.
 
Alle mine fat er O2 fri. Tapper siste rest på 9L. Når jeg tidligere tappet fra gjæringskar, hadde jeg øl-ballock på slangen til tappestaven. Når øl går inn i fatet, slippes CO2 ut av sikkerhetsventilen.
Passe O2-fritt.
Nå har jeg lukket overføring fra ståltank.
 
Ja, alle nyere kompaktbryggere kan kjøres på automat. Det hadde jo vært helt håpløst om de måtte manipuleres for at mesketemperaturene skulle bli riktige.
Det må du. Der er varmetap fra sensoren i kjelen, gjennom pumpa og stigrøret for sirkulering. Både på BB maskiner og Brewtools maskina mi er det ca 2 grader temperatur fall. Jeg har 72-73 grader varmt vann før tilsetting av malt, da havner jeg som regel på 64-65 mesketemp.
 
Alle mine fat er O2 fri. Tapper siste rest på 9L. Når jeg tidligere tappet fra gjæringskar, hadde jeg øl-ballock på slangen til tappestaven. Når øl går inn i fatet, slippes CO2 ut av sikkerhetsventilen.
Passe O2-fritt.
Nå har jeg lukket overføring fra ståltank.

Men fatene rengjøres etter hver bruk, eller kan de stå med CO2 til neste batch?
 
Men fatene rengjøres etter hver bruk, eller kan de stå med CO2 til neste batch?
Begge deler går.
Jeg bruker tre forskjellige teknikker SLT etter vær-og-føreforhold
1
Når fatet er tomt, er det ofte litt bunnslam og 2 bar trykk
Fyller varmt vann på fatet (uten å åpne lokket). Rist, og bruk eksisterende trykk for å spyle ut bunnslammet
2
Åpne fatet og rengjør på vanlig måte. Fyll med StarSanvann.
a
Press StarSanvann ut med CO2 fra flaske
b
Press StarSanvann ut med overtrykk fra gjæringstanken (stål)
 
Begge deler går.
Jeg bruker tre forskjellige teknikker SLT etter vær-og-føreforhold
1
Når fatet er tomt, er det ofte litt bunnslam og 2 bar trykk
Fyller varmt vann på fatet (uten å åpne lokket). Rist, og bruk eksisterende trykk for å spyle ut bunnslammet
2
Åpne fatet og rengjør på vanlig måte. Fyll med StarSanvann.
a
Press StarSanvann ut med CO2 fra flaske
b
Press StarSanvann ut med overtrykk fra gjæringstanken (stål)
Hvor ofte/lenge gjør du punkt 1 før samvittigheten tar deg?
 
Er det ikke da bedre med varm starsan og riste, så trykke det ut med co2 (enten fra gjæringskar eller flaske)?

Er det noe som er skadelig for øl eller folk som overlever i en ren co2 atmosfære?
 
Er det ikke da bedre med varm starsan og riste, så trykke det ut med co2 (enten fra gjæringskar eller flaske)?

Er det noe som er skadelig for øl eller folk som overlever i en ren co2 atmosfære?
Bruker alltid varmt vann. Bruker metode 1 kun unntaksvis.
Skjønte ikke ditt andre spørsmål...
 
Bruker alltid varmt vann. Bruker metode 1 kun unntaksvis.
Skjønte ikke ditt andre spørsmål...

Det jeg mener er:

Er det noen organismer/bakterier/gjær eller andre ting som kan overleve i et fat som er fylt med CO2 over lengre tid?

Altså, om ølet en allerede har drukket opp hadde en svakt begynnende infeksjon og en lar være å rengjøre, bare lar det stå med co2 en stund, vil infeksjonen utvikle seg, eller vil den dø?
 
Dette er et spørsmål for @AndyHagen eller @rosnes, men jeg vil anta at en infeksjon vil forsette så lenge det er fuktighet/gjærslam i fatet

Det enkle svaret på spørsmålet til @Roadrune er ja. Men svaret i seg selv er helt uinteressant. Det finnes absolutt mikroorganismer som trives i anaerobe miljøer, men man må se på sannsynligheten for at en eller flere av dem befinner seg i fatet ditt. Vi skiller mellom fakultativt anaerobe organismer (som kan leve og replikere både med og uten oksygen), mikroaerofile (som lever i oksygenfattige miljøer) og obligat anaerobe organismer (som ikke har noen aerob næringsomsetning). De sistnevnte kan ha en viss toleranse for oksygen, men oksygen er giftig for dem, og de dør hovedsaklig etter 8-72 timer i et oksygenholdig miljø.

Spørsmålet blir da hvor sannsynlig at noen organismer med slike egenskaper har funnet veien ned i fatet ditt. Hvis du er nøye med renhold, er det svært lite sannsynlig, med mindre du har for vane å ha innvoller fra drøvtyggere, jord, leire, sjødyr eller tarminnhold i fatene dine. Fuktighet er en betingelse for vekst, men de må også ha næringstilgang i form av en karbonkilde - altså en eller annen form for sukker. Det er ofte ikke så veldig mye å hente i et ferdig fermentert øl.

Hva er sannsynligheten for at en anaerob organisme befinner seg i fatet ditt? Den er forsvinnende liten, med tanke på at eventuell kontaminasjon betinger at den må ha kommet inn i fatet på en eller annen måte. Luften i huset ditt må formodes å inneholde ca. 21 % oksygen (det finnes anaerobe organismer som er aerotolerante, men disse tåler ikke lengre opphold i oksygenrike miljøer). Det er med andre ord liten sannsynlighet for at du har kontaminert fatet ditt utenfra med noe slikt. Dårlig rengjøring kan medføre små mengder med tørket materiale som kan fungere som habitat for sporer, som vil reaktiveres i kontakt med fuktighet. Dette vil typisk forekomme inne i stigrør eller koblinger. Men fremdeles skal disse organismene konkurrere med en enorm mengde gjærceller om knappe næringsressurser.

En allerede etablert infeksjon vil selvsagt kunne utvikle seg videre, men bare så lenge det er tilgang på en karbonkilde. Du vil sannsynligvis ha merket en infeksjon lenge før du har tømt fatet (med mindre du har skjenket ut alt over en kort periode). Da vil du sannsynligvis ha merket enten usmak eller unormalt stor mengde av kullsyre.
Fatet må uansett rengjøres grundig før bruk. Jeg har mange ganger latt fat stå med gjærslam og fukt i lange tider etter å ha tømt dem, men passet på å ikke slippe inn oksygen. Jeg har aldrig opplevd noe som indikerer noen infeksjon av den grunn - men selvfølgelig må man rengjøre før man tapper nytt øl i dem.

Hvis du er nøye med hygiene, ville jeg ikke brukt mye tid på å tenke på dette. Det er mye lettere å få infeksjon i flaskeøl, hvis du gjenbruker flasker. Bare husk å pumpe desinfeksjonsmiddel gjennom stigrør og koblinger til fatet, og sørg for å holde tappelinjer og kraner rene. Rengjør pakninger jevnlig. Fat kan gjerne stå tomme med karbondioksid frem til du rengjør dem for videre bruk.
 
Tilbake
Topp