Tråden for dumme spørsmål.
- Trådstarter 1Morten
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Har du prøvd å gi dem weissbier? Det har jo ikke flere IBUer enn at du kan telle dem på to hender + kanskje en fot.Spørsmålet mitt kommer fordi at jeg har noen kvinnelige familiemedlemmer som egentlig ikke liker øl. Bitterheten i øl er det værste de vet. Neipa er det nærmeste de kommer av å like ett øl. Tanken om å bare tørrhumle springer ut fra dette
Radler er jo også et alternativ. Stikkordet er gradvis tilvenning
.Når det gjelder definisjoner så var - på engelsk - ale opprinnelig uhumla øl, mens beer var den humla drikken. Humla kom seint til England, på 14- og 1500-tallet, med nederlandske/tyske kjøpmenn, og beer blei først uglesett som en fremmed drikk. Henrik 8. - i første halvdelen av 1500-tallet - prøvde å forby den. Skillet mellom de to drikkene var skarpt. Det var alebryggere og beerbryggere. Men etter hvert falt skillet bort, og humla vant. Årsaken var ikke minst at beer var overlegent når marine og hær skulle forsynes med øl, for holdbarheta var mye bedre. Og ølet var helt avgjørende for stridskraften.
Men den militære fordelen ved humla øl er neppe noe argument overfor damene nå
.
Steinar Huneide
Norbrygg-medlem
Det holder med 1 pakke på den så lenge du følger oppskrifta med vannmengde.
Hei, mitt første innlegg her, har nå 18 brygg på min Grainfather, og alt jeg har lurt på har jeg funnet svar på her på dette forumet, takk til alle som bidrar. Jeg bruker calc funksjonen til Bewfather når jeg vannjusterer og beregner pH. En ting jeg ikke har funnet ut av, er definisjon på hva er mørk og hva er lyst øl, er 17 EBC et mørkt øl? Hvor går grensen? Tenker da på at pH i lyst øl skal ligge i 5,2-5.4 området og mørkt øl 5,4-5,6. Jeg brygger stort sett overgjæret øl og tenker at disse er litt mørke. Skal snart brygge en Sierra Nevada IPA versjon, den vil jeg prøve en nøytral vannprofil på, og prøve whirlpool humling på litt lavere temperaturer. Men usikker på hvilken pH jeg skal legge meg på. Den jeg skal brygge har en EBC på 17,9..
Finn Berger
Moderator
Velkommen som bidragsyter
. Og det er hyggelig å høre at du har funnet svar på mye her.Denne var verre. Jeg trur ikke det finnes noen klar grense der. Tenk heller på det som en gravis overgang fra lyst til mørkt, og overfør det til pH-skalaen, også.
Jeg går vel ned til 5,2 bare på de lyse lagerølene (pils, helles etc.), og ellers ligger jeg stort sett på 5,3-5,4, og kanskje opp på 5,5 på de helt mørke (porter, stout).
Jeg trur ikke dette er av det aller viktigste, så jeg får ikke panikk om jeg bommer litt. Det er nok de lyse lagerne jeg mest omhyggelig med å treffe riktig på.
Du kan også tenke litt på at beta-amylasen jobber best mellom 5,1 og 5,3, mens alfa-amylasen helst vil opp mellom 5,3 og 5,7. Noen ganger kan det være relevant å ta hensyn til det - men stort sett er jo 5,3 et greit kompromiss
.Fant ingen gode artikler, så spør her. Jeg «tror» jeg vet svaret, men ønsker å lese litt mer konkret.
altså, man lager jo en starter av DME for å øke antall gjærceller, slik at man slipper kjøpe så mange pakker gjær..
MEN.. hvis man pitcher en pakke gjær i øl vørteren, vil ikke gjæren multiplere seg der også? Vørteren er jo bare en «større» starter?
mins jeg har lest noe om at det blir for mye sikker og gjæren blir for stresset, derfor en liten starter, men fant ikke noe konkret lesestoff pp det
altså, man lager jo en starter av DME for å øke antall gjærceller, slik at man slipper kjøpe så mange pakker gjær..
MEN.. hvis man pitcher en pakke gjær i øl vørteren, vil ikke gjæren multiplere seg der også? Vørteren er jo bare en «større» starter?
mins jeg har lest noe om at det blir for mye sikker og gjæren blir for stresset, derfor en liten starter, men fant ikke noe konkret lesestoff pp det
Finn Berger
Moderator
Du finner svar på ganske mye her: https://forum.norbrygg.no/threads/gjaerstarter.43129/
Men om jeg ikke misforstår spørsmålet ditt: En starter på DME er en starter på vanlig vørter. Det er altså ingen forskjell. Du kan skaffe deg startervørter gjennom å lage litt ekstra vørter hver gang du brygger. Den tapper du bare på plastflasker og fryser ned.
Bruk denne kalkulatoren til å blande ut til riktig styrke på starteren (1.036-1.040): https://www.brewersfriend.com/dilution-and-boiloff-gravity-calculator/
Men om jeg ikke misforstår spørsmålet ditt: En starter på DME er en starter på vanlig vørter. Det er altså ingen forskjell. Du kan skaffe deg startervørter gjennom å lage litt ekstra vørter hver gang du brygger. Den tapper du bare på plastflasker og fryser ned.
Bruk denne kalkulatoren til å blande ut til riktig styrke på starteren (1.036-1.040): https://www.brewersfriend.com/dilution-and-boiloff-gravity-calculator/
Takk for svar, da legger jeg meg i område 5,3 på denne.Velkommen som bidragsyter
Denne var verre. Jeg trur ikke det finnes noen klar grense der. Tenk heller på det som en gravis overgang fra lyst til mørkt, og overfør det til pH-skalaen, også.
Jeg går vel ned til 5,2 bare på de lyse lagerølene (pils, helles etc.), og ellers ligger jeg stort sett på 5,3-5,4, og kanskje opp på 5,5 på de helt mørke (porter, stout).
Jeg trur ikke dette er av det aller viktigste, så jeg får ikke panikk om jeg bommer litt. Det er nok de lyse lagerne jeg mest omhyggelig med å treffe riktig på.
Du kan også tenke litt på at beta-amylasen jobber best mellom 5,1 og 5,3, mens alfa-amylasen helst vil opp mellom 5,3 og 5,7. Noen ganger kan det være relevant å ta hensyn til det - men stort sett er jo 5,3 et greit kompromiss
Slik jeg tolker spørsmålet, spør han om hvorfor vi trenger å tilsette flere gjærceller ved gjæringsstart enn det som er i en pakke ferskgjær, når gjæren likevel vil formere seg opp formidabelt. Og det har du nok et godt svar på, tenker jeg.
Finn Berger
Moderator
Som @Jørgen O sier; jeg misforsto deg
.Du finner svaret i den posten jeg lenka til. Det enkle svaret er at gjæren bare kan formere seg 3 ganger under de betingelsene vi gir den i et brygg, og det forutsetter at den er i helt optimal form. Da har den brukt opp lagrene av helt nødvendige stoffer, og kan ikke formere seg videre.
Nordlands
Norbrygg-medlem
Ingen grunn til å tappe av trykk først, og ikke anbefalt med mindre du skal åpne fatet eller har overkarbonert. Om du skal flytte ballock direkte til et annet fat el. trenger du for så vidt heller ikke å skru ned regulator, ballocken tetter slangen når den kobles fra fatet.
Dvs. ballock er bare å koble fra først, hva du gjør ellers avhenger av hva du skal gjøre med henholdsvis gassen og fatet.
Kloakk
Norbrygg-medlem
Hvis du bare har 1 fat kan du jo stenge regulatoren, for så å blø ut trykket fra regulatoren, det trenger jo ikke være noe trykk i regulatoren om den ikke er i bruk
Som nevnt over er det null stress å koble av ball lock på fatet først.
Kloakk
Norbrygg-medlem
Da har du 2 valg, enten så koker du pittelitt vann så gjærnæringen får et oppkok eller du lar den ligge litt i varmt vann før du tilsetter den så den oppløses.
Finn Berger
Moderator
Produsentene sier den skal kokes. Om det er for å desinfisere den eller for å gjøre næringa tilgjengelig for gjæren, veit jeg ikke, men uansett så ville jeg kokt den noen minutter.
Så, tre ganger i ett brygg, men hvis du transporterer de videre i nytt brygg kan de kjøre 3 nye runder?Som @Jørgen O sier; jeg misforsto deg
Du finner svaret i den posten jeg lenka til. Det enkle svaret er at gjæren bare kan formere seg 3 ganger under de betingelsene vi gir den i et brygg, og det forutsetter at den er i helt optimal form. Da har den brukt opp lagrene av helt nødvendige stoffer, og kan ikke formere seg videre.
Kloakk
Norbrygg-medlem
De kan vel formere seg mer enn 3 ganger i samme brygg hvis du supplerer med oksygen og næring.
Så når du skal gjenbruke slurry fra et brygg så er O2 og næring essensielt for at gjæra skal trives.
